Årsmelding
2019
Frelsesarmeen i Norge,
Island og Færøyene
Bak skjoldet
Frelsesarmeen er en internasjonal evangelisk bevegelse, en del av den universelle kristne kirke. Budskapet bygger på Bibelen. Tjenesten er motivert av Guds kjærlighet.
Frelsesarmeen ser på mennesket som en helhet med fysiske, psykiske, åndelige og sosiale behov. Alle mennesker er skapt av Gud, og har derfor ukrenkelig verdi. Frelsesarmeen har derfor helt siden starten sett forkynnelse og nestekjærlighet som to sider av samme sak.
Frelsesarmeen er åpen for alle - både når det gjelder hjelpetilbud, aktiviteter og arrangementer.
Våre røtter går tilbake til William og Catherine Booth i London i 1865. Frelsesarmeen kom til Norge i 1888, Island i 1895 og Færøyene i 1924.
VÅRE VERDIER
SYNLIGE
RELEVANTE
TIL STEDE
NØKTERNE
GRENSESPRENGENDE
Helt siden 1800-tallets England har « Suppe, såpe og frelse » vært et viktig prinsipp og uttrykk for våre verdier. Tanken om at vi har fysiske, psykiske og åndelige behov er like aktuell idag. Dette gir oss en helhetlig innfallsvinkel i møte med det enkelte mennesket.
Å tilby suppe er å møte de
grunnleggende behovene til dem
rundt oss. Såpe handler om verdighet og selvrespekt. Frelse uttrykker Guds grenseløse og livsforvandlende kjærlighet gjennom Jesus Kristus.
Bærekraftsmålene og Frelsesarmeen
Verdens mål om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030, er på ingen måte noe nytt i Frelsesarmeen.
«Creating Heaven on earth is our business», sa William Booth, grunnleggeren vår. I over 130 år har vi derfor jobbet for å utrydde fattigdom og sult, og kjempet for anstendig arbeid og mindre ulikheter blant folk.
Frelsesarmeen var en del av sivilsamfunnets stemme i utviklingen av bærekraftsmålene. Det var derfor naturlig at Frelsesarmeen internasjonalt forpliktet seg til å jobbe etter bærekraftsmålene da de var ferdige.
Sammen med andre aktører, som myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner – ønsker vi å være med på å bygge en bedre fremtid for alle.
Vi arbeider i dag i 131 land verden over, noe som gir oss en unik posisjon med tanke på å fange opp lokale utfordringer og behov, og å nå ut til de som trenger det mest.
Frelsesarmeen har satt seg to klare forpliktelser i arbeidet med bærekraftsmålene;
- Å arbeide ut ifra kunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer for å oppnå bærekraftsmålene
- Bruke vår stemme til å fortelle om-, og utfordre andre til å bli med oss i dette viktige arbeidet
Alle våre internasjonale finansierte prosjekter er kategorisert i henhold til bærekraftsmålene, og dette arbeides det også med nasjonalt.
Vårt formål er felles for alle de 131 landene Frelsesarmeen arbeider i:
Oppdraget vårt er å forkynne Jesu Kristi evangelium og i hans navn møte menneskelige behov
uten diskriminering
For å utføre oppdraget vårt er vi engasjert i 11 overordnede formålsaktiviteter:
1. Nærmiljøkirker (korps)
2. Rusomsorg
3. Fengselsarbeid
4. Marginaliserte grupper
5. Barne- og familievern
6. Opplæring, utdanning, kompetanseheving
7. Eldreomsorg
8. Samfunnspåvirkning
9. Miljø
10. Arbeid og oppfølging
11. Bistands- og nødhjelpsarbeid
Rull videre nedover for å bli bedre kjent med
de 11 formålene våre:
Åpen linje
De kjører og henter, handler, følger til lege og inviterer hjem til jul.
GLIMT FRA FORMÅL 1
Nærmiljøkirker (korps)
For korpslederekteparet Siv og Eyfinn Joensen er et åpent hjem og åpenhet for andre mennesker det naturligste i verden.
I korpslederne møter folk kjærlighet, engasjement, tilstedeværelse og en omsorg og åpenhet utover det vanlige. Alle vet at Siv og Eyfinn åpner dørene sine for dem som trenger det. Mange har opplevd det selv. Julekvelder. Ferier. En middag. Kjøring til lege. Handling.
– Å bygge menighet handler om å invitere mennesker inn i livet sitt, i hjertet og i hjemmet, sier Siv.
Kall til konfirmantarbeid
– En natt vekket Gud meg og sa at vi skulle satse på konfirmantarbeid. Dette hadde vi ingen erfaring med, men vi begynte jo selvsagt der.
Takket være flere gode medhjelpere og stadig bønn, er det nå to barnegrupper, ungdomsgrupper, ungdomsmøter og konfirmantarbeid, forteller Siv.
Sunne verdier
For tre år siden ble Linda Mathisen skikkelig syk og beina begynte å svikte. Et flåttbitt hadde gått under radaren. Linda fikk konstatert nevroborreliose.
Linda og de to barna hennes bodde i 2. etasje og måtte flytte. Eyfinn hjalp til.
– De to gir av seg selv hele tiden. Det merkes godt, forteller Linda.
De har øvelseskjørt med sønnen hennes. Datteren Ramona Michelle, som går i 10. klasse, tok vinterferien hos Eyfinn og Siv. Hun ser på dem som et par ekstra foreldre.
– Det er godt at barna har noen å gå til, noen med sunne verdier, noen å snakke med. Jeg vet at jeg ikke behøver å være engstelig et sekund, sier Linda. Linda er opptatt av hvor viktig tilbudet til barna er.
– Siv og Eyfinn legger til rette for et miljø der også yngre mennesker får lyst til å være med.
Hun erfarer at det er rom for alle, kristne og ikke-kristne, med og uten hijab, stor som liten.
Smil og velsignelser
Maten gjøres klart til barnegruppa. Eyfinn skal snart ut med minibussen for å hente de av barna som trenger transport. Korpslederne ser på hverandre og snakker om tjenesten sin.
– I den ser vi et stort smil. Det er flott, det varmer, vi bygger fellesskap. Vi opplever at store ting skjer, og i alt vi gjør representerer vi Jesus. Vi får være til velsignelse, og vi er velsignet.
Dette var et glimt fra formål 1:
Nærmiljøkirker (korps)
Innenfor dette formålet driver vi:
- Kirke- og menighetsliv
- Musikk og kultur
- Kvinnearbeid
- Barne- og ungdomsarbeid (FAbU), idrett.
- Arbeid og aktiviteter for voksne og familier Arbeid og aktiviteter for seniorer.
- Arbeid blant fattige og vanskeligstilte
- Ferietilbud for vanskeligstilte barnefamilier.
- Flyktninge- og integreringsarbeid
Sykepleie på to hjul
Rusavhengige har flere helseproblemer, men bruker færre helsetjenester. Derfor tilbyr Frelsesarmeen i Bergen sykepleie der de er.
GLIMT FRA FORMÅL 2
Rusomsorg
Det er småkaldt og tussmørkt når to sykepleiere og en sykepleierstudent hopper ut av Frelsesarmébilen, åpner bakluka og drar de nyanskaffede segwayene ut fra lasterommet. Dette er et av de rusbelastede områdene der Frelsesarmeen tilbyr gatesykepleie på hjul fire kvelder i uka.
Denne onsdagskvelden er sykepleierstudent Frida Steinbakk på hjul sammen med Anne Marie Mork og Iselin Marie. Kjell Hansen kommer mot dem med subbende skritt og hendene dypt i lomma, men målrettet i blikket.
– Sånn jeg ser det, så bryr ikke det offentlige helsevesenet seg om pasienter som har ordet «rusavhengig» i journalen. Men hos dere kan vi spørre om alt og bli tatt på alvor. Noe annet fint med dere er at dere er på vårt territorium. Dermed er det lett å få kontakt med dere. Jeg ser på dere som en velsignelse, sier han.
Gatesykepleien er til for å oppsøke folk ute i byen og rundt i bydelene
– Hovedvekten av dem er mennesker som er avhengige, men det er også folk med psykiske lidelser, eldre mennesker, barn og ensomme, sier Iselin Marie.
Sokker, votter og buff
Monika forteller gråtkvalt at hun leter etter «Roy».
– Jeg vet ikke hvor han er. Datteren min døde like før jul, også. Alt er så fælt. Jeg har gått på heroin i to år. Før gikk jeg på Strøket. Og så sliter jeg mye med angst. Da er det fint å ha sånne som dere å prate med. Det er alfa og omega. Dere er så skjønne og snille at jeg skjønner nesten ikke at dere gidder, sier hun usammenhengende.
Monica tar seg på det ene låret, og etter litt skjønner sykepleierne at hun har et sår der. Ved bilene og segwayen står «Tomas» alene. Han fryser. I bagasjerommet finner Anne Marie fram plastkassen med ulltøy.
– Hvilken skostørrelse bruker du? spør Frida, men skjønner at Tomas er usikker. – 42, foreslår Frida. Den unge smiler forsiktig, rekker fram en rød og frossen hånd og sier takk.
– En buff, trenger du det? Prøv den og speil deg i bilruta her, så du kan se hva du synes, oppfordrer Iselin Marie.
Tomas tar to skritt forover, knekker litt i knærne og strekker hodet litt framover. – Ja, den ser fin ut. Tusen takk!
Dette var et glimt fra formål 2:
Rusomsorg
Innenfor dette formålet driver vi:
- Varmestuer/væresteder
- Rusbehandling
- Arbeidstrening
- Ettervern
- Helsetilbud
- Bo- og omsorgstilbud
Tilgitt og frigitt
– Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få
synet igjen, for å sette undertrykte fri, sa Jesus. Binyam fikk friheten like før han slapp ut av fengsel.
GLIMT FRA FORMÅL 3
Fengselsarbeid
Retreatene i Halden fengsel går over 21 dager og ledes av Kjell Nyhus og Marit Skartveit, henholdsvis prest og frelsesoffiser. Hver dag består av morgenbønn og kveldsmesse med bønn, bibellesning og en utvalgt bibeltekst som de utfordres til å leve seg inn i. Bortsett fra veiledningssamtaler foregår retreaten i fullstendig stillhet.
Fryktet frykten
– Vi sporer ikke ondskapen tilbake til arv og miljø eller annet utenfor oss selv, men erkjenner en evne til å kjenne skyld og påta oss ansvar, sa Kjell før
deltakerne gikk til hver sin celle for å meditere og skrive. Binyam skrev og skrev og skrev.
Binyam er 44 år. Han har sonet ferdig to narkotikadommer på rundt 20 år til sammen. Binyam vet at det var frykten som hadde ført til 14 år i fengsel. «For å overvinne frykten innenfra, gjorde jeg det som ga meg enda sterkere følelser, nemlig spenning og at andre fryktet meg. Å frykte frykten var det farligste for meg», skrev Binyam. Da Kjell utfordret Binyam på hva som var det motsatte av frykt, landet han på «fred».
– Eller tillit.
Fra mistillit til tillit
Doktorgradsstipendiat Vegard Holm fulgte deltakerne gjennom retreaten og et drøyt år etter. Så langt i arbeidet slår han fast at forandringene sitter dypt.
– Retreaten gir helt unike erfaringer. Den har en ramme som er designet for refleksjon, selv ransakelse og å lytte innover. For i retreatens stillhet skapes det et miljø som er preget av tillit, omsorg, fellesskap og kjærlighet. Slik legger den til rette for å åpne opp og kjenne på vonde og vanskelige ting som har blitt skjøvet bort fordi de er vanskelige å håndtere, sier Holm.
Avlærte tankene
I høst hadde Binyam sonet ferdig i fengselet. Han fikk jobb i et finans- og rådgivningsfirma der han er fremdeles. Nå forteller han også at stillheten var det mest virkningsfulle for ham. I den opplevde han at Jesus så det lille barnet i ham.
– Jeg avlærte tanker og syn jeg hadde hatt, og hele tiden var Jesus med meg som veileder. Og han var ikke fordømmende. Derfor klarte jeg også å tilgi meg selv, og nå kan jeg ærlig si at jeg ikke er redd for fordømmelse. Jeg glemmer ikke fortiden, men føler samtidig at jeg er akseptert og har en tilhørighet. Retreaten var som en åndelig fødsel for meg. Jeg ble født på nytt, sier Binyam.
Dette var et glimt fra formål 3:
Fengselsarbeid
Innenfor dette formålet driver vi:
- Åpen soning
- Kapellan og besøkstjeneste
- Rehabiliteringstiltak
- Tilbakeføring av utenlandske innsatte
En seng å sove i
De fleste av dem har vært ute en vinternatt før, men med Frelsesarmeens Vinternatt blir nettene inne. I varmen. På en seng.
GLIMT FRA FORMÅL 4
Andre marginaliserte grupper
Det er mørkt og ufyselig i Oslo sentrum. Svart
asfalt sluker gatelys og lys fra butikkvinduer. Gradestokken viser rundt tre minus, men det kjennes kaldere.
Rundt tretti mennesker har samlet seg foran inngangsdøra til Templet korps (nærmiljøkirke). I kveld skal de få varme seg og sove i en seng, når Frelses armeen åpner dørene for overnatting klokka 22.
Det gjøres på oppdrag fra helseetaten og i samarbeid med Oslo kommune. Tilbudet kalles Vinternatt, og er for mennesker uten lovlig opphold og/ eller sosiale rettig heter i Norge.
Her får de varm drikke og en seng for natten, og møter frivillige og ansatte i Frelsesarmeen, mennesker som vil dem vel.
På feltseng i Frelsesarmeens hjerte
Rommet fylles av nye lyder. Glidelåser som trekkes ned, jakker som trekkes av. Sko som tas av, sokker som dras av. Kalde kropper som senker seg ned på tørre, grønne feltsenger. Prat. Latter. Hosting og et nys.
I løpet av få minutter har roen senket seg.
– Dette er Frelsesarmeens hjerte. Lokalet her brukes for det meste til gudstjenester, festlige anledninger og møter på dagtid. Det at vi også kan ha åpent på nattestid når det er kaldt, synes jeg er flott, sier major Anders Skoland, som er korpsleder i Templet.
Førstehjelp til medmennesker
– Dette tilbudet er rett og slett førstehjelp for at folk ikke skal fryse i hjel på gata. EØS-vandrere som
søker jobb kommer fra mange steder i Europa. De har ingen bolig og ingen rettigheter. Men menneskerettighetene forplikter oss til å gi et tilbud til alle. Templet kan huse så mange som 150 personer hvis nødvendig, forteller Hanne Hodnebrug, som leder Frelsesarmeens migrasjonssenter.
Takknemlighet og tilstedeværelse
Viorica sitter på senga.
– Vi er kommet hit fordi vi er desperate. Romania er veldig fattig. Vi har ingen ting. Hjertet mitt gråter. Jeg ønsker å kunne klemme barna mine, sier hun på engelsk.
Noen senger bortenfor ligger Nicolai Cires og leser på mobilen.
– Det betyr veldig mye å kunne sove her, sier han. Det betyr mye for dem som legger til rette også.
En natt i trygghet og varme ligger foran dem.
I morgen blir overnattingsgjestene vekket 7.30. Klokka 8 må de være ute. De som vil, kan dusje og spise frokost i Frelsesarmeens lokaler på Majorstua. Så venter en ny dag – og mange flere ufyselige Oslokvelder. Men når dagene blir kalde nok, blir i hvert fall nettene varme med Vinternatt.
Dette var et glimt fra formål 4:
Andre marginaliserte grupper
Innenfor dette formålet driver vi:
- Hjelpetilbud for migranter
- Søk etter savnede personer
- Syns- og hørselshemmede
- Arbeid mot menneskehandel
Alltid rom for flere
Monica og Kjetil har vært fosterforeldre til seks barn. Og blir det gjerne igjen. – Det er en utrolig glede å se at noen som har hatt det tøft, begynner å blomstre, sier de.
GLIMT FRA FORMÅL 5
Barne- og familievern
Ute på landet mellom langstrakte jorder tar ekteparet imot barn som trenger et nytt hjem. Totalt teller familien 13, men for øyeblikket bor det bare fire her; mor, far og deres yngste sønn og en fosterdatter. Og fem katter.
– Både jeg og barna trives så godt her. De ansatte smiler og er så hyggelige, det er et fint og trygt sted å bo, smiler Maliwan Lumthong.
Her er det tid og rom for barn som trenger ekstra oppfølging, for Monica har valgt å være fostermor på heltid.
– Vi hadde ikke klart å gjøre samme innsats hvis ikke en av oss hadde vært hjemme, sier hun.
For livet som fosterforeldre innebærer også nattskift. Flere ganger har de kjørt gatelangs i mørket og lett etter ungdommer som har stukket av. En gang de plukket opp fostersønnen i et belastet miljø, sa en av ungdommene der til ham: «Så heldig du er som blir hentet».
Gutten var ikke helt enig da, men har senere innrømmet at han var glad de kom.
Monica går bort til familieveggen og hekter ned et av de innrammede bildene av barn, bonusbarn, fosterbarn og barnebarn. Der har gutten som nå er voksen, skrevet en kjærlighetserklæring til dem: «…jeg såret og dyttet dere vekk for ikke å få kjærlighet til dere. Men det var umulig, for dere sto alltid der med åpne armer. Jeg følte jeg ikke kunne bli reddet av noe eller noen. Men når jeg sitter og skriver dette, føler jeg at dere nettopp har gjort det.»
Monica blir stille: – Da skjønner man hvorfor man gjør det.
Tett oppfølging
Paret skryter av Frelsesarmeens fosterhjemsarbeid.
– I Frelsesarmeen har vi god oppfølging, tettere enn andre steder. Det er grunnen til at vi gikk videre som fosterforeldre. Vi føler oss
veldig ivaretatt. Det gir trygghet.
– Hva har fosterbarna lært dere?
– Jeg har lært mye om meg selv. Jeg har fått testet meg selv, hva jeg tåler. Det er en utrolig glede å se at noen som har hatt det tøft, begynner å blomstre. Da føler jeg at jeg har vært med på noe stort og viktig, sier Monica.
Dette var et glimt fra formål 5:
Barne- og familievern
Innenfor dette formålet driver vi:
- Forebyggende familiearbeid
- Akuttboliger for familier
- Akutt- og omsorgsplasser for ungdom
- Akutt- og omsorgsplasser for barn
- Beredskapshjem
- Fosterhjem
- Ettervern for ungdom
Reisen til julegryta
Det er ikke de som kommer aller sist som skal i den sorte gryte. Det er pengene! Barna i Regnbuen barnehage gir til Frelsesarmeens julegryte med iver og glede.
GLIMT FRA FORMÅL 6
Opplæring, utdanning, kompetanseheving
Etter to år på Frelsesarmeens offisersskole i New York er Ida Amelie Mayes mer enn klar for å lede Frelsesarmeens menighet i Tromsø sammen med mannen Stephen. Ida er ikke vokst opp i et kristent miljø. Tro var hun skeptisk til.
Det er formiddag og forventing i Regnbuen barnehage på Helsfyr i Oslo. Førskolebarna Julie, Sofia, Huzaifa, Aarnav, Malin og Sara skal ta turen til Universitetsplassen i Oslo sentrum. Der står det et stort juletre, og ved foten av juletreet står Frelsesarmeens julegryte. Den er målet for turen, og julegryta fungerer i
grunnen litt som en sparegris for medmennesker.
– Vi skal putte pengene våre i gryta. Vi skal gi bort pengene våre! forklarer Aarnav høytidelig, men med ansiktet fullt av begeistring.
– Til de fattige, supplerer Sofia, minst like ivrig.
Ønsker og omtanke
Selv har barna mange gave ønsker til jul. – Jeg har ønskeliste. Den henger på døra. Jeg ønsker meg en ekte sparegris, sier Sofia.
– Jeg ønsker meg en ekte katt! Men kanskje julenissen ikke har katter? undrer Aarnav.
Fint å hjelpe
Barna tror de som får gaver fra gryta ønsker seg klær, leker, møbler og noen juleting.
– De trenger å få mat også, minner Aarnav om.
– De som er fattige har ikke mange penger. Derfor gir vi til dem i julegryta. Hvis de fattige har veldig lite penger, må vi gi mer, sier Sofia.
En krone her og en krone der
Så er de framme foran treet, og der står julegryta. En etter en strekker de vottefrie hender opp til toppen av gryta og slipper pengene nedi. Sofia smiler. Så ser hun ned på støvelen sin.
– Det er noe inni der, slår hun fast.
Hun setter seg på en av de store steinbenkene. Hun tømmer støvelen på hodet, og i samme øyeblikk klirrer det mot asfalten. En krone! Sofia, som ønsker seg en sparegris, har helt uvitende hatt med sin egen sparestøvel. Barnelatter og voksenlatter brer seg utover Universitets plassen, og i gryta klirrer Sofias siste krone.
Alt for jul og giverglede!
Dette var et glimt fra formål 6:
Opplæring, utdanning, kompetanseheving
Innenfor dette formålet driver vi:
- Barnehager
- Jeløy folkehøyskole
- Medarbeiderskolen
- Frivillighetskoordinatorer
- Frelsesarmeens offisersskole
Ikke alle gleder seg til jul
Mens mange av oss stresser med å rekke alt til jul, er det mange som står på utsiden av det hele.
GLIMT FRA FORMÅL 7
Eldreomsorg
Jula kan være både hyggelig og hektisk. Gaver skal kjøpes, all maten skal lages, det må vaskes og pyntes og romjula fylles kanskje med juleselskaper mens barna leker med nye leker. Men mange står utenfor det hele. De som ikke har råd til å kjøpe gaver, eller ikke har noen å kjøpe til. De som ikke er invitert noe sted i jula. De som knapt har penger til nok mat i hverdagen og ikke kan unne seg noe godt på julaften.
Fattigdom, ensomhet og rusutfordringer er ofte skjult. Gavene i julegryta bidrar til at Frelses armeen over hele landet kan møte menneskers behov både i jula og resten av året.
Frelsesarmeen møter mange
– Det kan sitte veldig langt inne å innrømme at man er ensom, eller at man har så dårlig råd at man ikke kan delta på de tilbudene som finnes. En del er minstepensjonister og har ikke engang råd til å betale egenandel for å ta en taxi med TT-kort til et dag senter. Dermed blir de sittende hjemme alene, forteller forteller sosionom Wenche Bejer i Frelsesarmeens oppsøkende virksomhet ved Frelsesarmeens bo- og servicesenter Ensjøtunet.
Frelsesarmeen møter også mange foreldre som ikke har råd til å kjøpe noe fra barnas ønskeliste. Frelsesarmeen i Drammen er blant mange korps (nærmiljøkirker) som sørger for at det ligger gaver til alle barn under juletreet. I fjor kunne 780 barn pakke opp noe fint på julaften som foreldrene hadde fått i gaveutdelingen.
– Vi regner med å dele ut gaver og Kiwi-kort til opptil 400 familier i år, sier daglig leder for Frelsesarmeens omsorgssenter, Lill Torunn Løwe.
I Drammen samarbeider Frelsesarmeen med God jul, lille venn, et privat initiativ for innsamling av julegaver til barn.
– Vi er veldig takknemlige for alle som gir. God jul, lille venn ønsker å ha tradisjonen med at gavene leveres
ferdig pakket inn. Men vi er helt tydelige på at vi pakker dem opp igjen, gavene skal ikke være fra Frelses armeen, de skal være fra mamma og pappa. Foreldrene pakker inn gavene selv, og vet hva barna får. Det handler om verdighet, som er kjempeviktig for oss.
Dette var et glimt fra formål 7:
Eldreomsorg
Innenfor dette formålet driver vi:
- Omsorg+
- Oppsøkertjeneste
Ta hensyn til barna!
Sommer og rus er tema når Frelsesarmeen markerer Rusfri dag 8. juni.
GLIMT FRA FORMÅL 8
Samfunnspåvirkning
– Dette er en dag for solidaritet og ansvar. Vi setter søkelys på hva rusmidler gjør med oss, og oppfordrer folk til å avstå fra rus denne dagen. Også i år har vi fokus på hvordan spesielt barna kan bli påvirket av voksnes bruk av rusmidler, sier major Wenche Walderhaug Midjord, seksjonsleder i Frelsesarmeens rusomsorg.
Over hele landet deler Frelsesarmeens folk ut
informasjon og god alkoholfri drikke. Men de blir ikke bare synlige på pinseaften. Også i dagene før kjøres kampanjen med stands i gatene og på Fretex. Tall viser at 90.000 barn er berørt negativt av voksnes alkoholbruk. Det er gode grunner til å anta at dette tallet er høyere i ferien når mer alkohol er inne i bildet.
– Det er niende året Rusfri dag arrangeres. Hvorfor fortsetter Frelsesarmeen å engasjere seg i dette temaet?
– Det har med erfaringen vår å gjøre. I både rusomsorg, barnehager og barnevern ser vi at folk blir berørt av for mye rus. Vi møter det over alt, vi ser skadene, hvilke konsekvenser rusbruk kan få for familiene, sier Wenche og mener det trengs en holdnings kampanje.
Nå vil Frelsesarmeen spre konseptet til flere land. En egen brosjyre på engelsk er ute. Opplegget er såre enkelt slik at alle Frelsesarmeens enheter kan være med.
– Rusfri dag er en god dag for
lokalt samarbeid. Dette skal være lett for mange å delta på. Ta med noe godt alkoholfritt å drikke og gå ut på byen!
Dette var et glimt fra formål 8:
Samfunnspåvirkning
Innenfor dette formålet driver vi:
- Holdningsarbeid
- Tro- og kulturformidling
- Politisk påvirkningsarbeid
Bryllup med Fretex
Det trenger ikke å bli dyrt selv om du går med bryllupsplaner. På Fretex kan du finne de fineste ting til den store dagen.
GLIMT FRA FORMÅL 9
Miljø
– Tenk så flott at folk har gitt bort noe av det fineste de eier! En brudekjole er jo et spesielt plagg for de aller fleste mennesker, sier Christine Elmenhorst, butikkleder for Fretex Alnabru i Oslo.
Det er duket for bryllupsfest hos Fretex i Ole Deviks vei. I klesavdelingen henger de hvite brudekjolene og venter på nye eiere.
På et eget stativ henger både vesker og sjal i ulike
varianter, og under glassplaten i disken er det lagt frem alt en brud kan ønske seg av smykker og hårpynt.
– Tenk hva disse kjolene koster nye i butikken! Her er det mange muligheter til å gjøre et kupp! Særlig hvis man er flink til å sy, forteller Christine.
Augustbrud
Nettopp det er en av årsakene til at Tina Aanonsen (31) bestemte seg for å ta turen innom bryllupsarrangementet på Fretex. Hun er opptatt av gjenbruk og har kjøpt klær på Fretex tidligere. Det hender også hun syr litt, forteller hun.
I slutten av august skal hun gifte seg med kjæresten som hun har vært sammen med i tre år og som fridde så overraskende på flyplassen, da de var på ferie.
Syke priser
– Jeg har vært rundt i flere brudesalonger for å se etter kjole og prøve ulike varianter. Men prisen er jo helt syk! Jeg synes det er så tåpelig at det må koste
20 000,– fordi det heter brudekjole, sier hun og blar seg gjennom kjolene på stativet.
Hun løfter ut en romantisk kjole med lange ermer, smalt liv og stort skjørt. Til slutt har hun funnet tre stykker hun har lyst til å prøve, og setter kurs for prøverommet.
Like etter går forhenget til side, og Tina kommer ut i en ny brudekjole.
– Wow, sier Christine.
– Her er det bare å gifte seg!
Dette var et glimt fra formål 9:
Miljø
- Gjenbruk og gjenvinning
Mer enn du tror
Fretex-butikkene og de røde innsamlingsboksene for tekstiler er et kjent syn mange steder i landet. Men Fretex er mye mer enn bare brukte klær.
GLIMT FRA FORMÅL 10
Arbeid og oppfølging
Visste du at Fretex hjelper innsatte i fengsel med overgangen fra soning til arbeid? Eller at de har tiltak for å hjelpe ungdom som står i fare for å droppe ut av videregående opplæring? At Fretex hjalp rundt 1500 arbeidssøkere ut i jobb eller utdanning i fjor? Fretex er mangfoldig, men alt de gjør har et felles mål om å gi mennesker grunn til å tro på framtiden.
Fikk endelig hjelp
Vegard Olsen har hatt ulike typer stillinger innen snekkerbransjen før han for rundt halvannet år
siden ble dømt og måtte sone en fengselsstraff. En psykiater i fengselet skjønte hva Vegard hadde slitt med hele livet. Han fikk diagnosen bipolar 1, og
endelig fikk han hjelpen han trengte. Nå ser fremtiden helt annerledes ut for Vegard.
– Bilen har alltid vært mitt trygge fristed. Derfor ønsker jeg en jobb innen transport, forteller han.
Da er Fretex transportavdeling et godt sted å starte omskoleringen. Han er på jobb halv åtte hver dag, og er med en av de faste sjåførene som hjelpemann.
– Det er et veldig bra sted å jobbe og en fantastisk læringsarena. Folk er så hyggelige, og her er det ingen som behandler deg annerledes fordi du har en dom. De som er mine kontaktpersoner i Fretex Jobb og oppfølging er også fantastiske, de hjelper meg masse med blant annet kontakten med Nav. Jeg håper å få innvilget støtte til å ta førerkort for lastebil, smiler han.
Tilbud til unge i faresonen
Even Hallgren Stranger brenner for å sette i gang nytenkende tiltak for å hjelpe mennesker før de kommer til Fretex eller andre steder på arbeidsmarkedstiltak. Han er forretningsutvikler i det lille og relativt ferske selskapet Fretex Pluss, og kan alle
rede vise til en lang rekke prosjekter som har samme grunntanke: Tidlig bistand kan hindre at folk får langvarige problemer med å få jobb, eller hjelpe dem å beholde jobben de har.
– Når vi snakker med arbeidssøkere, klarer vi ofte å identifisere et punkt i livet deres hvor de kunne ha fått hjelp, men ikke fikk det, forklarer han.
Dette var et glimt fra formål 10:
Arbeid og oppfølging
Innenfor dette formålet driver vi:
- Kartlegging, arbeidstrening og oppfølging
- Rådgivning og veiledning for økt sysselsetting
En mer rettferdig verden
– Fødested påvirker i alt for stor grad mulighetene man har i livet, sier Bo Christoffer Brekke. Frelsesarmeens avdelinger i over 130 land gir et stort nettverk i kampen for rettferdighet.
GLIMT FRA FORMÅL 11
Bistands- og nødhjelpsarbeid
Både sterke enkeltskjebner og store internasjonale utfordringer møter lederen av Frelsesarmeens seksjon for internasjonal utvikling, Bo Christoffer Brekke.
– Forrige uke møtte jeg en mann som var én av førti barn i en søskenflokk, fordelt på fem-seks mødre. Han ble født med en funksjonshemning og med dårlige fremtidsutsikter. Han fikk plass på Matumaini, en av Frelsesarmeens skoler i Tanzania, som er et av fadderprosjektene våre. Nå er han en stolt, høytstående offentlig tjenestemann med egne barn som også har fullført høyere utdanning. Slike eksempler har vi mange av. Det nytter!
Å bidra til en mer rettferdig verden er en viktig del av målsetningen for Brekke og kollegene.
– Vi ser at hvor mennesker blir født i alt for stor grad påvirker mulighetene man har i livet. Det tror vi ikke var Guds visjon for verden. Ellers ligger vi tett opp mot Frelsesarmeens overordnede visjon og vil bidra til at Frelsesarmeen i andre deler av verden også skal kunne tilby suppe, såpe og frelse, forteller han.
Selv om mange av prosjektene Frelsesarmeen støtter er langsiktige, er det stadig nye prosjekter som starter opp. Hovedfokuset ligger på at arbeidet skal være lokalt definert og forankret. I tillegg skal fadderordningen videreutvikles i 2020. Her har givere muligheten til å gi et fast beløp til for eksempel en skole eller en institusjon.
– Det er fortsatt mange grupper som faller utenfor, og en del av våre prosjekter jobber helt konkret mot disse målgruppene, som for eksempel barn med funksjonshemninger.
Dette var et glimt fra formål 11
Bistands- og nødhjelpsarbeid
Innenfor dette formålet driver vi:
- Bistandsprosjekter
- Nødhjelpsarbeid
- Fadderprosjekter
- Støtte til utvikling av Frelsesarmeens arbeid globalt
Takk
Vi ønsker å takke alle våre ansatte og
frivillige medarbeidere for innsatsen
i året som ligger bak.
Vi takker også våre medlemmer og samarbeidspartnere for all konstruktiv kontakt og utfordring, og alle de som har støttet vårt arbeid med gaver, omtanke og forbønn.
Vil du støtte Frelsesarmeens arbeid?
- Gavekonto: 3000.15.07350
- Vipps / SMS: 2309
- Facebook Fundraising
Vil du engasjere deg i arbeidet?
Lurer du på mer?
Vil du snakke med noen?
Ta kontakt med Frelsesarmeen lokalt der du bor.
Built with Shorthand