Årsmelding
2018

Frelsesarmeen i Norge,
Island og Færøyene

Bak skjoldet

Frelsesarmeen er en internasjonal evangelisk bevegelse, en del av den universelle kristne kirke. Budskapet bygger på Bibelen. Tjenesten er motivert av Guds kjærlighet.

Frelsesarmeen ser på mennesket som en helhet med fysiske, psykiske, åndelige og sosiale behov. Alle mennesker er skapt av Gud, og har derfor ukrenkelig verdi. Frelsesarmeen har derfor helt siden starten sett forkynnelse og nestekjærlighet som to sider av samme sak.

Frelsesarmeen er åpen for alle - både når det gjelder hjelpetilbud, aktiviteter og arrangementer.

Våre røtter går tilbake til William og Catherine Booth i London i 1865. Frelsesarmeen kom til Norge i 1888, Island i 1895 og Færøyene i 1924.

VÅRE VERDIER

SYNLIGE
RELEVANTE
TIL STEDE
NØKTERNE
GRENSESPRENGENDE

Helt siden 1800-tallets England har « Suppe, såpe og frelse » vært et viktig prinsipp og uttrykk for våre verdier. Tanken om at vi har fysiske, psykiske og åndelige behov er like aktuell idag. Dette gir oss en helhetlig innfallsvinkel i møte med det enkelte mennesket.

Å tilby suppe er å møte de grunnleggende behovene til dem
rundt oss. Såpe handler om verdighet og selvrespekt. Frelse uttrykker Guds grenseløse og livsforvandlende kjærlighet gjennom Jesus Kristus.

Bærekraftsmålene og Frelsesarmeen

Verdens mål om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030, er på ingen måte noe nytt i Frelsesarmeen.

«Creating Heaven on earth is our business», sa William Booth, grunnleggeren vår. I over 130 år har vi derfor jobbet for å utrydde fattigdom og sult, og kjempet for anstendig arbeid og mindre ulikheter blant folk.

Frelsesarmeen var en del av sivilsamfunnets stemme i utviklingen av bærekraftsmålene. Det var derfor naturlig at Frelsesarmeen internasjonalt forpliktet seg til å jobbe etter bærekraftsmålene da de var ferdige.

Sammen med andre aktører, som myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner – ønsker vi å være med på å bygge en bedre fremtid for alle.

Vi arbeider i dag i 131 land verden over, noe som gir oss en unik posisjon med tanke på å fange opp lokale utfordringer og behov, og å nå ut til de som trenger det mest.

Frelsesarmeen har satt seg to klare forpliktelser i arbeidet med bærekraftsmålene; 

  • Å arbeide ut ifra kunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer for å oppnå bærekraftsmålene
  • Bruke vår stemme til å fortelle om-, og utfordre andre til å bli med oss i dette viktige arbeidet

Alle våre internasjonale finansierte prosjekter er kategorisert i henhold til bærekraftsmålene, og dette arbeides det også med nasjonalt.

Hvordan bruker vi midlene?

Hvor får vi midlene fra?

Vårt formål er felles for alle de 131 landene Frelsesarmeen arbeider i:

Oppdraget vårt er å forkynne Jesu Kristi evangelium og i hans navn møte menneskelige behov
uten diskriminering

For å utføre oppdraget vårt er vi engasjert i 11 overordnede formålsaktiviteter:

1. Nærmiljøkirker (korps)

2. Rusomsorg

3. Fengselsarbeid

4. Marginaliserte grupper

5. Barne- og familievern

6. Opplæring, utdanning, kompetanseheving

7. Eldreomsorg

8. Samfunnspåvirkning

9. Miljø

10. Arbeid og oppfølging

11. Bistands- og nødhjelpsarbeid

Rull videre nedover for å bli bedre kjent med
de 11 formålene våre:

Sterkere sammen

I Bergen er det utstrakt samarbeid mellom
Frelsesarmeens ulike arbeidsområder

GLIMT FRA FORMÅL 1
Nærmiljøkirker (korps):

Solheimsviken korps (nærmiljøkirke) ligger i et område i Bergen med mange innvandrere. Nesten halvparten av frelsessoldatene og andre aktive i menigheten er fra Afrika. Språkkaféen er derfor veldig populær.

Den store andelen av innvandrerfamilier, gjør også at bydelen har mange med lav inntekt og dårlig nettverk. Det er bakgrunnen for at Frelsesarmeen har arrangert «Aktiv ferie» i høst- og vinterferiene i flere år. Barna bor hjemme, men blir hentet til ulike aktiviteter hver dag og kjørt med buss til de forskjellige arenaene. Akvariet, en bowlinghall og lekeland er faste steder. Besøk på en strutsefarm har også vært et populært tilbud.

Sist vinterferie var til sammen 150 barn fra første til sjuende klasse med på dette. Og ikke minst, en god gjeng med voksne som er med som frivillige.

– Vi ønsker å gjøre noe positivt for nærmiljøet. Med dette bygger vi gode relasjoner, både mellom deltakerne og lederne og barna seg imellom. Noen av de vi har blitt kjent med gjennom «Aktiv ferie» har også konfirmert seg i Frelsesarmeen, forteller korpslederen, sersjant Geir Engøy.

Sammen med de andre korpsene i byen har de blant annet felles konfirmasjonsundervisning og gospelkor. Og fire ganger i året er representanter for fengselsarbeidet, Fretex-butikkene, Velferdssenteret og rusinstitusjonen Bakkegaten sammen.

– Gjennom samarbeidet opplever jeg at Frelsesarmeen i Bergen er som ett hus med mange leiligheter, sier hun.

– Folk som var passive medlemmer, har blitt aktive. Det skjer en revitalisering, sier bykoordinator Margaret Saue Marti.

Dette var et glimt fra formål 1:
Nærmiljøkirker (korps)

Innenfor dette formålet driver vi:

  • Kirke- og menighetsliv
  • Musikk og kultur
  • Kvinnearbeid
  • Barne- og ungdomsarbeid (FAbU), idrett.
  • Arbeid og aktiviteter for voksne og familier Arbeid og aktiviteter for seniorer.
  • Arbeid blant fattige og vanskeligstilte
  • Ferietilbud for vanskeligstilte barnefamilier.
  • Flyktninge- og integreringsarbeid

Bobler av glede

Frelsesarmeens første vaskehall hjelper folk ut av rus

GLIMT FRA FORMÅL 2
Rusomsorg

– Jo skitnere bilen er, desto gøyere er det! smiler Henning Wick.

Han driver Frelsesarmeens nye vaskehall Såpa i Tønsberg, og sørger for at bilene ruller skinnende rene ut. På veien gir de mennesker nye muligheter.

Thomas MacKinnon, daglig leder av Frelsesarmeens rusomsorg i Tønsberg, forteller at Såpa er et svar på en utfordring Frelsesarmeen ser. De møter mange mennesker som trenger noe meningsfylt å gå til, på grunn av rus, psykiatri eller andre ting. De ser mye ensomhet og kjedsomhet. Da møter Frelsesarmeen utfordringen med å skape aktiviteter og arenaer.

– Måten vi gjør det på, er i god tradisjon fra Frelsesarmeens grunnlegger William Booth. Vi prater ikke bare om utfordringer, vi gjør noe med dem.

Henning kom i kontakt med Frelsesarmeen i Tønsberg gjennom gatefotballen, hvor han fortsatt er like aktiv. Han var også med på å starte opp Frelsesarmeens sykkelverksted i byen. Da var han fortsatt i aktiv rus. Men i august 2016 endret alt seg. Henning la seg inn til avrusning. Broren Ken var akkurat ferdig med avrusing samme sted, og deres yngre bror var allerede innlagt der. Men noen dager senere, døde den yngste av brødrene. Sorgen ble også et vendepunkt for Henning. –

– Da tenkte jeg at nok er nok. Det er to år og 20 kilo siden jeg sluttet å ruse meg. Før det gikk jeg inn og ut av avrusning og fengsel. Nå er alle dører helt lukket. Jeg er sjeleglad for å ha fått denne jobben. Hvis man ikke har noe å gå til, er veien tilbake til rus veldig kort. Da de først nevnte at jeg var aktuell til jobben, trodde jeg nesten det måtte være en spøk. Men det var det jo ikke, det er en gave fra oven! Nå kan jeg for første gang på 20 år legge meg om kvelden og glede meg til neste morgen, sier han.

Dette var et glimt fra formål 2:
Rusomsorg

Innenfor dette formålet driver vi:

  • Varmestuer/væresteder
  • Rusbehandling
  • Arbeidstrening
  • Ettervern
  • Helsetilbud
  • Bo- og omsorgstilbud

Nære møter bak murene

Kjemper for kvinners soningsforhold

GLIMT FRA FORMÅL 3
Fengselsarbeid

Mona Rasmussen besøker de innsatte i Bredtveit kvinnefengsel hver uke.

– Det er viktig at de innsatte har noen å snakke med som ikke er en del av «systemet», sier fengselsleder Nils Leyell Finstad. Bare sju prosent av de som soner i Norge, er kvinner.

Mona er glad for at fengselslederen er opptatt av at kvinner skal ha like gode soningsforhold som menn. Finstad skulle ønske at flere av tilbudene som skal gi god tilvenning til samfunnet var tilrettelagt kun for kvinner, for eksempel overgangsbolig. Han savner også et eget soningstilbud tilrettelagt for mødre med små barn.

– I noen tilfeller kunne det vært aktuelt at barn fra null til to år var i fengselet sammen med mor. I dag er dette ikke mulig, sier Leyell Finstad.

Mona får stor frihet i fengselet. Hun får gå både på fellesområdene og inn på cellene til den enkelte. Fengselslederen tror at tilliten hun får fra fengselets side øker sjansen for at enda flere vil snakke med henne.

– Jeg opplever den som et privilegium og er veldig ydmyk i forhold til det jeg får gjøre. Det er mange grusomme skjebner, sterke historier og fantastiske folk, forteller Rasmussen.

Blandingen av rus og psykiatri, er utfordrende, både for den enkelte og for de ansatte.

– Det er viktig å snakke sant om livet. Jeg kan ikke si: «Kom til Jesus, så blir alt bra». Jeg må peke på at det er håp og trøst i det å be Gud om hjelp til å gå skritt for skritt gjennom det vanskelige i livet.

Hun har fulgt mange over flere år, fra lukket til åpen avdeling. Flere har en positiv utvikling. Hun merker at de innsatte setter pris på både samtalene og gudstjenestene. Flere enn hun forventet er opptatt av tro, særlig de nyankomne.

– Når alt er helt krise, og de ikke vet noe om framtiden, er det mange som synes det er godt å komme til kirkerommet. Få en stille stund. Tenne lys. Bli bedt for.

Dette var et glimt fra formål 3:
Fengselsarbeid

Innenfor dette formålet driver vi:

  • Åpen soning
  • Kapellan og besøkstjeneste
  • Rehabiliteringstiltak
  • Tilbakeføring av utenlandske innsatte

Hvilestedet i Majorstukrysset

Varm mottakelse av migranter på beste vest

GLIMT FRA FORMÅL 4
Andre marginaliserte grupper

Frelsesarmeen har arbeidet på Majorstua i 120 år. Nå har nærmiljøkirken (korpset) åpnet dørene for Migrasjonssenteret, et senter for mennesker i nød.

– Vi skal hjelpe dem å overleve, sier Hanne Hodnebrug, leder for senteret.

– Det er helt tydelig at Jesus vil at vi skal være til stede for mennesker i nød. Hun er opptatt av å tilby gjestene suppe, såpe og frelse.

– Vi gir suppe for å varme dem, såpe ved å tilby dusj, og frelse gjennom at de får overnatting på de kaldeste nettene, i tillegg til at de får påfyll til sitt åndelige liv. Gjestene på senteret kommer for det meste fra fattige land i Europa. En stor andel er romfolk fra Romania.

– Førstehjelp er grunnlaget for arbeidet vi driver her på Majorstua. Vi skal hjelpe dem å overleve. Det er så lite vi kan gjøre for dem her, de har få rettigheter. Vi kan ikke gi dem bolig eller arbeid, det er vondt å si det til dem. Det er ikke alle som takler å få den realitetsorienteringen. Men gjennom våre tjenester kan vi likevel vise dem at de har verdi, at Gud er glad i dem.

Da Frelsesarmeens korps (kirke) på Majorstua fikk spørsmål om å ta imot migrasjonsarbeidet i sine lokaler, vurderte de det nøye.

– Sambruk er alltid en utfordring, sier sersjant Miriam Kjellgren, leder for Frelsesarmeen på Majorstua.

Korpset har ikke lenger huset for seg selv, og det er mye mer aktivitet på dagtid nå enn før. Likevel sa menigheten ja til å dele lokalene med Migrasjonssenteret.

– Jesus er tydelig på at et liv sammen med Gud, er et liv sammen med de som samfunnet marginaliserer. At det er slik, har jo Frelsesarmeen erfart og uttrykt i alle tider. Det å åpne dørene for de som ikke har et sted å gå, det hører rett og slett til selve kjernen i troen var. Og det er også en stor glede og et privilegium for oss nå å kunne gjøre akkurat det.

Dette var et glimt fra formål 4:
Andre marginaliserte grupper

Innenfor dette formålet driver vi:

  • Hjelpetilbud for migranter
  • Søk etter savnede personer
  • Syns- og hørselshemmede
  • Arbeid mot menneskehandel

Husrom når det haster

Frelsesarmeens korttidsboliger for barnefamilier i Oslo, sørger for at barn ikke havner på hospits når familien er i krise

GLIMT FRA FORMÅL 5
Barne- og familievern

Det å plutselig ikke ha tak over hodet, er ekstra vanskelig for familier med barn. I et koselig hus på Grefsen i Oslo er ni leiligheter tilgjengelige for barnefamilier som har et akutt behov for et sted å bo.

– Både jeg og barna trives så godt her. De ansatte smiler og er så hyggelige, det er et fint og trygt sted å bo, smiler Maliwan Lumthong.

Sammen med mann og tre barn har hun bodd i Frelsesarmeens korttidsboliger for barnefamilier i en måneds tid, mens de leter etter et sted å bo på sikt. I snitt bor familiene her i 45 dager. Men innenfor det er det stor variasjon. Noen er innom et par dager, enkelte bor her et halvt år eller mer.

– Vi har også en del familier som kommer hit etter opphold på krisesenter. Andre har kommet til Norge på familiegjenforening med en enslig mindreårig, og har ikke noe sted å bo når de kommer til landet. Det er ikke én spesiell årsak som peker seg ut som grunn til at familier kommer til oss. Kravet er at de må ha barn under 18 år, eller barn i magen, forteller enhetsleder Sissel Sæther.

En del av de ansatte har sosialfaglig bakgrunn. Enkelte av familiene har utfordringer på flere områder enn det som har med bolig å gjøre. Da er det viktig med ansatte som har et trent øye for å se om familier har problemer som de må få hjelp med.

– Leiemarkedet i Oslo er tøft, det er ofte mange på visning og stive priser i en del bydeler. Vi ser også ofte at utleiere er skeptiske til å leie ut til familier med barn, de er redde for slitasje på leilighetene. Det er litt rart, spesielt når det gjelder større barn. Barnefamilier lever jo ofte ganske rolig og sliter ikke mer på boligen enn mange andre, sier Sæther.

Nettopp den utfordringen merker Maliwan Lumthong og familien. Selv om barna er store, fra 14 til 18 år, er det mange utleiere som heller velger leietakere uten barn. Da er det bare å fortsette å gå på visninger. I mellomtiden er hun veldig glad for å kunne bo her på Grefsen.

– Jeg vil gjerne bo i sentrum, blant annet for å bo nær barnas skoler. Jeg jobber også mange kvelder, ofte er jeg ikke ferdig på jobb før midnatt, da er det viktig å ikke ha lang reisevei i tillegg. Men det aller viktigste er å bo et sted der det føles trygt å bo for barna, sier hun.

Dette var et glimt fra formål 5:
Barne- og familievern

Innenfor dette formålet driver vi:

  • Forebyggende familiearbeid
  • Akuttboliger for familier
  • Akutt- og omsorgsplasser for ungdom
  • Akutt- og omsorgsplasser for barn
  • Beredskapshjem
  • Fosterhjem
  • Ettervern for ungdom

Frelst av «Frelseren»

For noen går veien til offisersskap i Frelsesarmeen via Jo Nesbø-krim.

GLIMT FRA FORMÅL 6
Opplæring, utdanning, kompetanseheving

Etter to år på Frelsesarmeens offisersskole i New York er Ida Amelie Mayes mer enn klar for å lede Frelsesarmeens menighet i Tromsø sammen med mannen Stephen. Ida er ikke vokst opp i et kristent miljø. Tro var hun skeptisk til.

– Jeg kjempet med kristendommen. Det var mye jeg syntes var vanskelig.

På en backpackertur til Malaysia, kom hun over en bokbyttehylle. Valget falt på krimboken Frelseren av Jo Nesbo, der handlingen er lagt til Frelsesarmé-miljø. Møtet mellom politietterforsker Harry Hole og en uteligger traff henne midt i hjertet.

– Uteliggeren konfronterer Harry Hole med at det er lettere å snakke om Bibelens bisetninger enn det store budskapet, som er å elske Gud og hverandre. Da kjente jeg at Gud talte til meg. Jeg hadde vært veldig opptatt av alle disse bisetningene og ikke våget å møte den store sannheten om Gud, den guddommelige kjærligheten.

Da Ida flyttet til hovedstaden ble hun rådet til å gå i Templet, Frelsesarmeens storstue i Oslo sentrum. Frelsesarmeen svarte til forventningene. Her ble hun del av et allsidig fellesskap bestående av alle generasjoner. Ida ble med i hornorkesteret, og fikk gode venner. Hun kjente tidlig kallet til å bli offiser, og fikk muligheten til å gå på Offisersskolen i New York fordi hun en gang ser for seg tjeneste i ut landet.

Like før hun begynte på skolen giftet hun seg med den amerikanske frelsesoffiseren Stephen. På spørsmål om hvorfor det er viktig for henne å fortelle om tro, forteller hun at hun tror Jesus er svaret med stor S.

– Han er den eneste som kan gjøre deg hel og gir evig liv. I dag er det mange som sier at: «Hvis troen kjennes rett for deg, sa er den rett for deg». Men jeg mener at Jesus er rett for alle, og den som alle trenger. Så må jeg be om Guds visdom når det gjelder å kommunisere det på den beste måten for hvert enkelt menneske.

Dette var et glimt fra formål 6:
Opplæring, utdanning, kompetanseheving

Innenfor dette formålet driver vi:

  •  Barnehager
  • Jeløy folkehøyskole
  • Medarbeiderskolen
  • Frivillighetskoordinatorer
  • Frelsesarmeens offisersskole

Fortsatt engasjert

Men Frelsesarmeen var en av
pionerene for eldreomsorg

GLIMT FRA FORMÅL 7
Eldreomsorg

På Snekkerhobby’n på Ensjøtunet snekrer de både gyngehester, dukkesenger, livskvalitet og fellesskap. Her kan både beboere og folk i nærområdet delta. I våre dager har kommunen ansvar for eldre menneskers fysiske behov, men Frelsesarmeen ser behovet for å ivareta både det psykososiale og det åndelige, og har tilbud til eldre over hele landet. Snekkerhobby’n er et av Ensjøtunets mange tilbud. Torgeir Venge (t.h.) og Helge Ottesen demonstrer hvor viktig det er å ha noe under når de bruker bormaskinen. Hvis ikke, går boret rett gjennom og blir ødelagt.

– Vi får gamle stoler på beina igjen, humrer Torgeir.

Lekene og andre ting de snekrer, selges på julemessa. Torgeir og Helge opplever mennesker som gleder seg over det de lager, og mennesker som er takknemlige over å få ting reparert. Det betegner de som den beste lønn.

Gang på gang får de bekreftelse på at de er nyttige, at de er en del av noe. Ingen av dem har snekkerbakgrunn. Helge har 41 år i bilindustrien bak seg. Torgeir et yrkesliv som maskintekniker. Men Torgeir visste nøyaktig hva han ville fylle pensjonisttilværelsen med. Snekring. Han visste bare ikke hvor og hvordan. Men i en brosjyre om tilbudene på Ensjøtunet, så han veien inn. Han kjente ingen, men da han først var kommet innenfor, gikk resten av seg selv.

Heidi Milde, leder Frelsesarmeens eldreomsorg, forteller at hun ser hvor mye det betyr for eldre mennesker å ha et sted å møtes, bidra med sin kunnskap og erfaring og lære noe nytt.

– Læring er jo livet. Det er ikke slutt på det når man blir pensjonist. Vi tror på både den livslange
erfaringen hver enkelt har, og på det å få lov til å bruke seg selv på forskjellige områder, påpeker hun.

Dette var et glimt fra formål 7:
Eldreomsorg

Innenfor dette formålet driver vi:

  • Omsorg+
  • Oppsøkertjeneste

Det modige magasinet

Krigsropet, landets eldste ukemagasin, fylte 130 år i 2018

GLIMT FRA FORMÅL 8
Samfunnspåvirkning

I 1888 gikk fem personer i land i Kristiania for å starte Frelsesarmeen i Norge. Bare fire måneder etter var Krigsraabet i salg på gata i flere norske byer – og er sannsynligvis det eldste ukesmagasinet i Norge. Kjennskapet til Frelsesarmeen var tilnærmet lik null, og motforestillingene mot denne nye kristne bevegelsen var mange.

Med et ukeblad skulle de bidra til å bygge en sosial og evangelisk bevegelse i et nytt land, og denne prioriteringen forteller at Frelsesarmeen hadde stor tro på det skrevne ord i magasinformat. I dag er Krigsropet 131 år i Norge, og for mange var Krigsraabet det første ukebladet de leste.

Og det var ikke akkurat overfladisk kosestoff. Magasinet og dets skribenter tok opp viktige temaer og la ingenting imellom: sterke kampanjer mot drukkenskap, kriminalitet, omsorgssvikt, fattigdom, vold og arbeidsledighet. Krigsropet tok også opp kampen mot fordommer av mange slag, og skrev blant annet om kvinners likestilling som en selvfølge, 25 år før kvinner fikk stemmerett i Norge.

– De ristet både menigmann og myndigheter ut av dvalen, forteller dagens redaktør Hilde Dagfinrud Valen. Samtidig skulle Krigsropet være et evangeliserende magasin som aktualisierte den kristne troen og den personlige gudserfaringen for folk flest. De store avisene begynte å følge opp de sosiale utfordringene Krigsropet skrev om, og Krigsropets lesere begynte å tikke inn: Folk hadde funnet frelse, tro og et engasjement gjennom det de leste i bladet.

Ivrige Krigsropet-selgere fant veien «dit ingen skulle tru at nokon kunne bu». I dag er det over 120 selgere som ukentlig får et nytt blad ut til folket. Krigsropet sendes også ut til abonnenter og selges i alle landets Fretex-butikker.

Mange av dagens selgere opplever at folk tar kontakt, og åpner seg opp om deres liv. Relasjoner bygges. Noen ønsker å snakke om Gud, bli bedt for, eller gi tilbakemeldinger på hva de har lest. Å bidra til samfunnsendring, skape tro og verdier vil fortsette å være viktige ingredienser i Krigsropet i årene som kommer.

Dette var et glimt fra formål 8:
Samfunnspåvirkning

Innenfor dette formålet driver vi:

  • Holdningsarbeid
  • Tro- og kulturformidling
  • Politisk påvirkningsarbeid

Nesten en
million plagg
fikk ny eier
i 2018:

Klær gitt til Frelses-
armeen varmer
kropper, gir jobb
og sparer miljøet

GLIMT FRA FORMÅL 9
Miljø

Varene i Fretexbutikkene transporteres fra de om lag 3000 innsamlingsboksene i hele landet, hvor gavmilde nordmenn har donert det de selv ikke bruker. Varene går til et sorteringsanlegg. Etter klargjøring der, kjøres varene ut til butikkene. Brukte klær er den største varegruppen, men kategorien kjøkken- og interiørartikler er også betydelig. Det ble solgt 1 500 000 små og store slike artikler i 2018!

De yngre handler stadig mer på Fretex; i kundeundersøkelsen som ble gjennomført med 1400 respondenter var 40 prosent under 30 år, 40 prosent mellom 31 og 50 år, og 20 prosent over 51 år.

Kundene oppga skattejakten, det å lete og finne noe spesielt, som den viktigste grunnen til å besøke Fretex. Det har også vært en økende interesse for andre etiske og miljøvennlige varer som ikke er gjenbruk

Butikkene har opplevd stor interesse for såpe- og hygieneartikler, t-skjorter og Fretex sine egne redesignede varer, By Fretex for U, som er unike varer laget av ødelagte materialer. Butikkene solgte 8000 redesignvarer og bestselgeren var nostalginotisboken, som er en notisbok laget med gamle klassiske bokpermer. Salget i alle landets Fretex-butikker i 2018 genererte hele kr 30 500 000 til Frelsesarmeens sosiale arbeid.

Dette var et glimt fra formål 9:
Miljø

  • Gjenbruk og gjenvinning

Jobbsøker-rekord i Fretex:

1523 mennesker fikk ordinært arbeid eller utdanning i 2018. Dette er ny rekord i Fretex.

GLIMT FRA FORMÅL 10
Arbeid og oppfølging

Målet med tilbudene innenfor anbud er at mennesker skal få nye muligheter i arbeidslivet og tro på framtiden. «Fretexmetoden» bygger både på gjeldende kravspesifikasjoner fra NAV, beste praksis fra Fretex og den internasjonale metoden « Supported Employment» (SE). SE er en helhetlig til nærming for å bistå mennesker ut i lønnet arbeid, der «place-and-train» prinsippet står sentralt. Hvor gode tjenestene er, måles blant annet gjennom et internt kvalitetsmålingssystem som viser om og eventuelt hvor bra metodikken følges.

Fretex Jobb og Oppfølging AS er størst i landet på Arbeidsforberedende tiltak (AFT), med 550 plasser fordelt over 11 fylker på oppdrag fra NAV. AFT er et tiltak som tar sikte på å hjelpe mennesker ut i arbeid eller utdanning, og er det mest grunnleggende tiltaket i arbeid- og inkluderingsbransjen.

Målgruppen er svært variert og det betinger god inkluderingskunnskap hos de ansatte. Tiltaket VTA står for varig tilrettelagt arbeid, og skal tilby personer arbeid i en arbeids- og inkluderingsbedrift eller hos andre arbeids givere, med oppfølging fra en arbeids- og inkluderingsbedrift. Fretex Jobb og Oppfølging AS fikk i mars 2018 tildelt 10 nye VTA plasser i Trondheim. Noen jobbsøkere i VTA-tiltaket kan oppleve at de er gitt opp av samfunnet fordi de er uføre trygdet.

I Fretex er vi opptatt av at alle
mennesker har ressurser og at det alltid finnes muligheter.

Jobbsøkerne i VTA-tiltaket bruker god tid på kartlegging sammen med sin jobbkonsulent. De skaffer seg erfaringer gjennom såkalt «jobbsmak», å være en kort periode i ulike jobber. Gjennom denne utprøvingen og en god relasjon som er preget av tillit og åpenhet blir både begrensningene og mulighetene tydeligere. De første fra dette VTA-tiltaket har allerede skaffet seg arbeid!

Fretex Pluss ble etablert 1. januar i fjor. Formålet til selskapet er å drive kurs- og konsulenttjenester rettet mot enkeltpersoner og virksomheter innen arbeidslivsfeltet. Selskapet er lite, og innbefatter alle tjenester, produkter og oppgaver som ikke er underlagt samfunnsoppdraget for Fretex Miljø AS og Fretex Jobb og Oppfølging AS. Dette inkluderer blant annet karriereveiledning av privatpersoner, sykefraværsoppfølging, lederutvikling, tjenesteutvikling, og en rekke prosjekter.

Dette var et glimt fra formål 10:
Arbeid og oppfølging

Innenfor dette formålet driver vi:

  • Kartlegging, arbeidstrening og oppfølging
  • Rådgivning og veiledning for økt sysselsetting

Livredder i flyktninghavet:

Er man til stede før krisen rammer, er veien til å hjelpe kort

GLIMT FRA FORMÅL 11
Bistands- og nødhjelpsarbeid

«Hjelp, hjelp! I løpet av natten har 1000 personer kommet til plassen foran huset mitt. Barn skriker. Det er ikke mat, vann, toaletter. Ingenting!» Korpsleder i Frelses armeen, Maria Konti-Galinou, fikk sjokk da en av soldatene i menigheten kom løpende mot henne og ektemannen Plis, og fortalte om flyktningene i parken Pedion tou Areos.

I 2018 kom hundre tusen flyktninger over havet til Hellas for å søke hjelp. Da de første strømmet til Athen, var Frelsesarmeen organisasjonen som var raskest ute med å tilby hjelp.

– Vi hadde ti soldater i korpset. Vi kalte ikke inn til møte, men begynte å smøre brødskiver, forteller Galinou.

Hver morgen gikk tusen nye flyktninger inn på plassen.

– Samtidig kom menneskehandlere, menneskesmuglere og pedofile – gribbene. De lette etter enkle bytter. Dådyrkalvene – barna, tenåringene. Vi prøvde å beskytte dem mot det onde, forteller hun.

Frelsesarmeen internasjonalt sendte hjelpemannskap og en del midler fra nødhjelpsfondet og ulike territorier. Mange privatpersoner fra inn- og utland hjalp til på bakkeplan. Frelsesarmeens folk hadde alltid på seg tøy med Frelsearmé-logoen når de arbeidet, mange privatpersoner grep tak i dem og spurte om Armeen kunne dele ut det de hadde samlet inn.

– Fordi vi var den første organisasjonen som hjalp flyktningene i Athen, fikk vi mye medieoppmerksomhet og mye hjelp. Et irsk par kom med et par kofferter, inni lå det ferdige pakker med hygiene produkter for kvinner, menn og barn. «Dette er bare en prøve», sa de. «Vi har en lastebil full.»

Litt senere ba Maria til Gud om at han måtte sende barnevogner slik at flyktningene skulle slippe å bære barn til grensen.

– Så ringte en spansk organisasjon og spurte om vi hadde plass til å oppbevare hundrevis av barnevogner for dem. Senere fikk Frelsesarmeen barnevognene. Det er ingen fattigdom i Herren. Vi er fattige når vi har vegger i hodet vårt og sier at 1+1=2. Det er feil, det kan bli hvilket som helst tall som Gud vil .

Dette var et glimt fra formål 11
Bistands- og nødhjelpsarbeid

Innenfor dette formålet driver vi:

  • Bistandsprosjekter
  • Nødhjelpsarbeid
  • Fadderprosjekter
  • Støtte til utvikling av Frelsesarmeens arbeid globalt

Takk

Vi ønsker å takke alle våre ansatte og
frivillige medarbeidere for innsatsen
i året som ligger bak.

Vi takker også våre medlemmer og samarbeidspartnere for all konstruktiv kontakt og utfordring, og alle de som har støttet vårt arbeid med gaver, omtanke og forbønn.

Vil du støtte Frelsesarmeens arbeid?

  • Gavekonto: 3000.15.07350
  • Vipps / SMS: 2309
  • Facebook Fundraising

Vil du engasjere deg i arbeidet?

Lurer du på mer?
Vil du snakke med noen?

Ta kontakt med Frelsesarmeen lokalt der du bor.

Last ned årsrapport i fullversjon PDF

TopCreated with Shorthand, the visual storytelling platform