Årsrapport 2020

Frelsesarmeen i Norge,
Island og Færøyene

Bak skjoldet

Frelsesarmeen er en internasjonal evangelisk bevegelse, en del av den universelle kristne kirke. Budskapet bygger på Bibelen. Tjenesten er motivert av Guds kjærlighet.

Frelsesarmeen ser på mennesket som en helhet med fysiske, psykiske, åndelige og sosiale behov. Alle mennesker er skapt av Gud, og har derfor ukrenkelig verdi. Frelsesarmeen har derfor helt siden starten sett forkynnelse og nestekjærlighet som to sider av samme sak.

Frelsesarmeen er åpen for alle – både når det gjelder hjelpetilbud, aktiviteter og arrangementer.

Våre røtter går tilbake til William og Catherine Booth i London i 1865. I Norge har vi vært til stede siden 1888.

VÅRE VERDIER

SYNLIGE
RELEVANTE
TIL STEDE
NØKTERNE
GRENSESPRENGENDE

Helt siden 1800-tallets England har «Suppe, såpe og frelse» vært et viktig prinsipp og uttrykk for våre verdier. Tanken om at vi har fysiske, psykiske og åndelige behov er like aktuell idag. Dette gir oss en helhetlig innfallsvinkel i møte med det enkelte mennesket.

Å tilby suppe er å møte de
grunnleggende behovene til dem
rundt oss. Såpe handler om verdighet og selvrespekt. Frelse uttrykker Guds grenseløse og livsforvandlende kjærlighet gjennom Jesus Kristus.

Bærekraftsmålene og Frelsesarmeen

Verdens mål om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030, er på ingen måte noe nytt i Frelsesarmeen.

«Creating Heaven on earth is our business», sa William Booth, grunnleggeren vår. I over 130 år har vi derfor jobbet for å utrydde fattigdom og sult, og kjempet for anstendig arbeid og mindre ulikheter blant folk.

Frelsesarmeen var en del av sivilsamfunnets stemme i utviklingen av bærekraftsmålene. Det var derfor naturlig at Frelsesarmeen internasjonalt forpliktet seg til å jobbe etter bærekraftsmålene da de var ferdige.

Sammen med andre aktører, som myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner – ønsker vi å være med på å bygge en bedre fremtid for alle.

Vi arbeider i dag i 131 land verden over, noe som gir oss en unik posisjon med tanke på å fange opp lokale utfordringer og behov, og å nå ut til de som trenger det mest.

Frelsesarmeen har satt seg to klare forpliktelser i arbeidet med bærekraftsmålene; 

  • Å arbeide ut ifra kunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer for å oppnå bærekraftsmålene
  • Bruke vår stemme til å fortelle om-, og utfordre andre til å bli med oss i dette viktige arbeidet

Alle våre internasjonale finansierte prosjekter er kategorisert i henhold til bærekraftsmålene, og dette arbeides det også med nasjonalt.

Hvordan bruker vi midlene?

Hvor får vi midlene fra?

Se fullstendig årsmelding med årsregnskap

En ny strategi – for alle i Frelsesarmeen

Med den følger en verktøykasse med konkrete tiltak som skal gjøre oss gode der vi er.

Strategi for Frelsesarmeen ble vedtatt av Frelsesarmeens hovedstyre i oktober 2020 og presentert på Frelsesarmeens lederkonferanse i november samme år.

Vil utføre oppdraget best mulig
Frelsesarmeen har et mangfold av aktiviteter og tilbud. Summen av dette er virkeliggjøringen av vårt oppdrag, som er å forkynne Jesu Kristi evangelium og i hans navn møte menneskelige behov uten diskriminering. Strategien gir oss retningslinjer på hva vi skal fokusere på for å utføre oppdraget best mulig. Lokalt er det satt søkelys på hva som bør gjøres innenfor et geografisk område der Frelsesarmeen er lokalisert. Det kan være en region, kommune, en by, en bygd eller en bydel. Dette er avgrensede geografiske områder der Frelsesarmeen kan stå samlet som én enhet. Hva Frelsesarmeen bør inneholde og fokusere på i disse områdene, går på tvers av all lokal virksomhet i Frelsesarmeen.

Grundig prosess i forkant
Strategien er kommet til etter en lengre prosess med bred deltagelse og flere piloter.

– Jeg vil gjerne takke prosjektgruppen og alle som har bidratt gjennom deltakelse i piloter og høringer. Dette har vært en grundig prosess med bred og god deltakelse. Vi har nå en strategi som vil være mer enn et dokument i en skuff. Dette skal hjelpe oss alle – på alle nivåer og i alle virkegrener – til å utføre vårt oppdrag sammen, sier øverste leder for Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene, kommandør Knud David Welander.

Elementer som er ønsket i et geografisk område for å realisere helheten av Frelsesarmeens oppdrag

Formidle kristen tro og skape åpne, rause og inkluderende fellesskap
• Frelsesarmeen formidler kristen tro gjennom ord og handling
• Frelsesarmeens fellesskap skal være likeverdige, mangfoldige og åpne for alle

Lokaler med fleksibel bruksmulighet
• Frelsesarmeen skal arbeide for å ha hensiktsmessige lokaler som er tilpasset våre aktiviteter og tilbud
• Lokaler som Frelsesarmeen disponerer, skal brukes på en effektiv måte som gir størst verdi for lokalsamfunnet i tråd med Frelsesarmeens oppdrag
• Det forutsetter at lokaler benyttes på tvers av korps og sosialavdelingens tiltak der dette er mulig og formålstjenlig

Bidra med et lokalt arbeid som påvirker samfunnet positivt
• Frelsesarmeen skal ha aktiviteter og tilbud som har en reell, relevant og positiv effekt for lokalsamfunnet og menneskene som bor der

Tilbud til alle generasjoner, med særskilt fokus på barn, unge og familier
• Frelsesarmeen skal ha tilbud for alle generasjoner og livsfaser, da dette skaper en helhet i Frelsesarmeens tilbud
• Frelsesarmeen skal prioritere tilbud til barn, unge og familier

Lavterskelarena for å møte folk
• Lavterskelarenaer er møteplasser og aktiviteter som oppleves som tilgjengelige, åpne for alle og uforpliktende å delta på
• Frelsesarmeen ønsker å ha og være på ulike lavterskelarenaer for å møte mennesker i deres hverdag, for å knytte kontakt og skape gode møteplasser
• Det må både etableres nye og videreutvikle eksisterende arenaer for å skape en lavere terskel for kontakt og deltakelse

Kjempe for miljøet
• Frelsesarmeens virksomhet kan påvirke klima og miljø både lokalt og globalt, og konsekvensene er størst for verdens mest sårbare mennesker
• Frelsesarmeen vil kjempe for miljøet og vise ansvarlighet for skaperverket i alle aktiviteter
• Investeringer, drift og innkjøp skal være mest mulig bærekraftige og vi skal gå foran som et godt eksempel i forbruk og gjenbruk

Aktivt samarbeid mellom alle enheter i området
• I områder der Frelsesarmeen har flere enheter, skal det være strategisk dialog og samarbeid på tvers av enhetene
• Ledere fra ulike enheter skal møtes jevnlig for å diskutere mål, strategier og fokusområder ut fra et helhetlig perspektiv for Frelsesarmeen i det aktuelle området

Bekjempe fattigdom og andre sosiale problemer
• Frelsesarmeen skal ha tilbud og aktiviteter som bidrar til å bekjempe fattigdom og andre sosiale problemer lokalt og globalt
• Både profesjonaliserte tilbud og frivilligbaserte tilbud inngår som en del av denne innsatsen

Arena for tro, tilhørighet, frivillighet og sosialt engasjement
• Frelsesarmeen er en kristen kirke, bevegelse og organisasjon
• I Frelsesarmeen finner du både soldater, offiserer, tilhørige, medlemmer, ansatte og frivillige som arbeider sammen for å oppfylle Frelsesarmeens oppdrag
• Frelsesarmeen inviterer til kristen tro og skal være et sted hvor mennesker kan snakke om tro, leve ut sin tro, finne tilhørighet og se muligheter for tjeneste
• Vi vil rekruttere soldater, tilhørige, medlemmer og frivillige – og tilby undervisning i kristen tro, disippelskap og sosialt arbeid
• Personer fra alle generasjoner som ønsker å bidra gjennom frivillig arbeid, skal ha mulighet til å engasjere seg i Frelsesarmeen
• Frelsesarmeen skal spesielt legge til rette for frivillig innsats innen aktiviteter rettet mot barn og unge, samt arbeid blant mennesker som opplever at livet er vanskelig

Krever strategisk samarbeid på tvers

For å sikre at man arbeider som én armé er det behov for tett samarbeid på alle nivåer basert på strategien. På det lokale plan er det allerede beskrevet under punktet «Aktivt samarbeid mellom alle enheter i området», hvordan man gjennom jevnlige møter og bruk av strategisk samtaleverktøy kan samarbeide for å finne løsninger og sikre målrettet innsats for å utføre helheten av Frelsesarmeens oppdrag.

De samme prinsippene og verktøyet gjelder også på regionalt og territorialt nivå. Regionale ledere i sosialavdelingen og divisjonsledere møtes jevnlig og har samtaler om hvordan styre regionen som helhet i tråd med den strategiske retningen som er satt. På samme måte skal det jobbes strategisk mellom program- og sosialavdelingen på et territorialt nivå, for å ha en klar strategisk retning for territoriet som helhet.

Major Knut Haugsvær beordres som strategileder i Frelsesarmeen fra 1. januar 2021, for å legge til rette for en god implementering av strategien i territoriet.

Formålet vårt er felles for alle de over 130 landene vi arbeider i:

"Frelsesarmeens oppdrag er å forkynne evangeliet om Jesus Kristus og i hans navn møte menneskelige behov
uten diskriminering"
The Salvation Army
International Mission Statement

For å utføre oppdraget er vi i Norge engasjert i 11 overordnede formålsaktiviteter:

Rull videre nedover for å lære mer om dem:

Drabantene

På Haugenstua i Oslo har de to unge offiserene Thea og Andreas Welander jobbet for å gjøre hverdagen bedre og enklere for menneskene i nærområdet.


GLIMT FRA FORMÅL 1
Nærmiljøkirker (korps)

At livet i Groruddalen kan være litt røffere enn andre steder i Oslo, har de blitt advart om.
– Vi fikk raskt beskjed fra de som bor her at vi må ha «Haugenstua-pass» om vi skal bevege oss ute på kveldstid, forteller Andreas Welander. En slik melding ville nok satt en støkk i de fleste, men de unge frelsesoffiserene er overbevist om at lokalbefolkningen fort vil merke at de er på stedet for å gjøre hverdagen bedre og enklere for menneskene i nærområdet. Beboerne tilhører i stor grad andre religioner enn kristendommen. Likevel skal det være tydelig for alle at Frelsesarmeen er en kristen organisasjon.

– Like viktig som å fortelle budskapet, er å leve det ut. Så tror vi det får ringvirkninger, sier Andreas.

Nybrottsarbeid
Barnerom, samtalerom og ungdomsrom med datautstyr og tv-skjermer. Ønsket er at flere avdelinger skal finne sin plass her. De ser for seg at den koselige stuen kan brukes til lovsangskvelder og kafé. Den store hagen innbyr til store grillfester og lek. Kanskje en kjøkkenhage? Tankene om et tradisjonelt Frelsesarmé- lokale må legges bort. Dette er nybrottsarbeid. Om prosjektet blir en suksess, ser de for seg at det
kan bygges et mer tradisjonelt forsamlingslokale på eiendommen, og de har alt fått tillatelse til å sette opp et bygg på 80 kvadratmeter i to etasjer.

Frelsesarmeens ferskeste fellesskap
I løpet av høsten startet også Frelsesarmeen opp sitt første e-sport-lag: Frelsesarmeen Groruddalen – Genesis.
– Dette er en gyllen mulighet for oss til å komme inn på en arena hvor vi tidligere aldri har vært, sier Andreas og smiler. Interessen for dataspill blant unge har lenge vært utbredt, også i Frelsesarmeen. Men det kan være en kostbar hobby om man ønsker å konkurrere mot de beste.
– Datamaskiner til gaming er dyre, så det er ikke alle som har råd til å drive med dette. Derfor søkte vi Sparebankstiftelsen om midler til åtte maskiner, noe vi fikk. Med dette ønsker vi også å ha et tilbud for ungdom i Groruddalen som ikke har eget utstyr. Kreativiteten kan ytterligere blomstre, for i et lite, rødt hus på eiendommen har gårdeieren innredet et lydstudio som Frelsesarmeen skal få nyte godt av.
– Det er fantastisk at Frelsesarmeen har mulighet til å være her. Man kan forsøke å forestille seg livene som leves i blokkene, og så kan vi være her som et fristed, midt imellom. Et sted hvor beboerne skal føle at det er trygt å sende barna, håper Andreas.

Dette var et glimt fra formål 1:
Nærmiljøkirker (korps)

Innenfor dette formålet driver vi:

  • Kirke- og menighetsliv
  • Musikk og kultur
  • Kvinnearbeid
  • Barne- og ungdomsarbeid (FAbU), idrett.
  • Arbeid og aktiviteter for voksne og familier Arbeid og aktiviteter for seniorer.
  • Arbeid blant fattige og vanskeligstilte
  • Ferietilbud for vanskeligstilte barnefamilier.
  • Flyktninge- og integreringsarbeid

Åpent vindu i et stengt Norge

Dagen etter at myndighetene bestemte at store deler av Norge skulle stenge ned for å hindre korona-viruset i å spre seg, råder en rar stemning. Fyrlyset er også stengt, men har likevel et vindu åpent disse første dagene med koronatiltak.

GLIMT FRA FORMÅL 2
Rusomsorg

– Har du kaffe? spør en.
– Nei, det kan vi dessverre ikke servere. Kaffe og suppe gjør at folk samler seg i grupper. Men du kan få en pose med litt mat og en avis? svarer Linda Bekkevold, som står inne og sender matpakker og smil
ut gjennom vinduet.

Vanskeligere hverdag for mange
Frelsesarmeen jobber hele året i tråd med råd fra myndighetene og kommunene, og tilpasser tilbudet kontinuerlig etter nye regler. Det er en utsatt gruppe som bruker Fyrlyset og de andre værestedene Frelsesarmeen har i hele landet. Nå er situasjonen for dem enda mer alvorlig. Til vanlig serveres varm mat og drikke på Fyrlyset. Her kan man få et sted å varme seg, møte andre, ha noen å prate med. De som trenger det får mulighet til å ta seg en dusj, og har man behov, får man også klær. I lange perioder har det ikke vært mulig å opprettholde annet enn matutdeling, men etter hvert som retningslinjene tillater det, slipper man inn en og en eller mindre grupper med sanitære behov. Feltpleien har derimot holdt åpent alle hverdager med personell som kan håndtere akutte problemer for personer i rusmiljøet.

Ny foodtruck med flere bruksområder
For å møte enda flere med tilbudet flytter Fyrlyset først tilbudet til en mindre matvogn ved Eika i Oslo. Den deler daglig ut mat til over 300 mennesker. Vogna begynner å synge på siste verset, men takket være velvillige sponsorer fikk Frelsesarmeens rusomsorg en ny «suppebuss». Den er spesielt tilpasset Frelsesarmeens behov med et komplett kjøkken, i jula står den også ute ved Domkirken og blir godt besøkt.
– Den gir oss også muligheter til å reise lenger ut
hvis vi ser behovet for det etter pandemien, forteller regionleder Frode Woldsund.

– For behovet for hjelp er stort, og etter at koronatiltakene ble innført er det flere enn før som ber om hjelp.

– Det er helt klart flere som henter mat nå enn de som normalt ville vært innom Fyrlyset, vi ser at flere andre grupper enn våre vanlige brukere kommer. Det er blant annet fattige tilreisende og folk som har fått økonomiske problemer under krisa. Det er enkelt å komme innom bilen vår og hente mat, så det kommer kanskje en del mennesker som ellers ville kviet seg for å bruke tilbudene.

Dette var et glimt fra formål 2:
Rusomsorg

Innenfor dette formålet driver vi:

  • Varmestuer/væresteder
  • Rusbehandling
  • Arbeidstrening
  • Ettervern
  • Helsetilbud
  • Bo- og omsorgstilbud

Fengselspionerene

De slipper inn bak låste dører, til isolerte innsatte med brev- og besøksforbud. I 100 år har Frelsesarmeen vært til stede for de mest ensomme i fengslene.

GLIMT FRA FORMÅL 3
Fengselsarbeid

Retreatene i Halden fengsel går over 21 dager og ledes av Kjell Nyhus og Marit Skartveit, henholdsvis prest og frelsesoffiser. Hver dag består av morgenbønn og kveldsmesse med bønn, bibellesning og en utvalgt bibeltekst som de utfordres til å leve seg inn i. Bortsett fra veiledningssamtaler foregår retreaten i fullstendig stillhet.

Anno 2020 er det åtte kapellaner fra Frelsesarmeen
som går inn og ut av fengslene over hele landet. De har omtrent samme status som fengselsprestene; de er sjelesørgere, tilbyr samtaler og holder gudstjenester. Innenfor murene har de egne skap og nøkler, og de kan komme og gå som de vil.
– Flere sier at vi er som et friskt pust, et medmenneske de kan snakke med. For en del har mistet nettverket sitt, de sliter med skyld og skam over å ha ødelagt eget og andres liv. Det er tøffe tider, men vi er der og hjelper dem å overleve og peker på at det fremdeles er håp. Vi er en del av normaliteten, av verden utenfor. Vi tar folk som de er og snakker med dem på en respektfull måte. Uansett hva de har gjort, har de fremdeles verdi, understreker Yury Zelentsov, leder for Frelsesarmeens fengselsarbeid. Både han og andre i staben er flerspråklige, et verdifullt tilskudd når det kan være mangel på tolker. Noen innsatte ønsker også å be sammen med dem. Å få gjøre det på morsmålet med en som forstår, betyr mye.
– Vi ser behovene til de innsatte og prøver å finne løsninger, forteller Zelentsov.

Enda mer isolert av pandemien
Pandemien ble, om mulig, en ekstra påkjenning for både innsatte og ansatte. Ingen besøk fra familie og barn, ingen fremstilling eller permisjon, ingen fellessamlinger, gudstjenester eller fellesaktiviteter.

– Alt dette har gjort dagene i fengsel ekstra vanskelige. Mange flere har slitt både fysisk og psykisk, forteller Yury Zelentsov.

Etter hvert klarte Kriminalomsorgen å omstille seg, nye rutiner ble innført, digitale kommunikasjonsverktøy ble tatt i bruk. Men ingen elektronisk kommunikasjon kan erstatte fysisk tilstedeværelse. Man kan ikke bygge tillit og relasjoner gjennom et nettbrett. Frelsesarmeens kapellantjeneste ble derfor hardt rammet av pandemien. I de fengslene hvor samarbeidsavtalen omtaler våre kapellaner som eksternt ansatte, kunne vi fortsette mer eller mindre
som normalt. Men i fengsler der vi omtales som en frivillig organisasjon, var vi fullstendig utestengt fra besøk. Likevel ble det registrert 3808 samtaler, vi hadde 1836 deltakere på gudstjeneste, delte ut 1936 julegaver og hjalp 9 personer trygt hjem til hjemlandet
etter endt soning i Norge.

Dette var et glimt fra formål 3:
Fengselsarbeid

Innenfor dette formålet driver vi:

  • Åpen soning
  • Kapellan og besøkstjeneste
  • Rehabiliteringstiltak
  • Tilbakeføring av utenlandske innsatte

Synliggjør de usynlige

Frelsesarmeens migrasjonssenter har hjulpet mange sårbare EØS-borgere under koronakrisen, blant
annet for å sikre at de som trenger det får livsnødvendige medisiner. Det er også arbeidet hardt for at papirløse skal få et sted å være – og for å fange opp dem som er utsatt for arbeidslivskriminalitet.

GLIMT FRA FORMÅL 4
Andre marginaliserte grupper

Frelsesarmeens migrasjonssenter er et lavterskeltilbud for utenlandske tilreisende med begrensede sosiale rettigheter. Dette er mennesker som ikke selv klarer å ivareta grunnleggende behov. I tillegg til å tilby dusj, mat og klær, kan man få rådgivning og
praktisk bistand.

Migrasjonssenteret har også oppsøkende tjeneste i byen en til to ganger i uka – i samarbeid med Frelsesarmeens kontaktsenter Fyrlyset og Uteseksjonen i Oslo kommune.

Økt antall som ber om hjelp
Daglig leder Hanne Hodnebrug forteller at det er ekstra mange som oppsøker Migrasjonssenteret under koronakrisen, og den oppsøkende tjenesten er utvidet fordi senteret ikke har lov til å ha samme mengde folk innom som før.

– Da senteret for papirløse måtte stenge, kom det 12 mennesker til oss som var helt uten penger og livsnødvendige medisiner, forteller daglig leder Hanne Hodnebrug.

– Antallet mennesker som oppsøker oss på nett, har også økt, forteller Hodnebrug. Migrasjonssenteret gir veiledning om hvordan arbeidslivet i Norge skal fungere, og flere av dem som ber om råd og veiledning, er utsatt for grov utnyttelse, og de kan bli utsatt for vold eller trusler om vold hvis de ber om lønnen de har krav på.

Sårbare og redde for smitte
Sårbare mennesker blir ekstra sårbare under en krise, og mange er i en ekstremt vanskelig situasjon og går i dekning – flere kommer seg heller ikke hjem selv om de ønsker det.

– Veien til gata er kort når folk verken har penger eller gode boforhold. Man er redd for at det bryter ut smitte blant EØS-borgere som bor dårlig og ikke har forutsetningene for å ta vare på seg selv. De har lov til å motta akutt hjelp, men behandling er usikkert.

Dette var et glimt fra formål 4:
Andre marginaliserte grupper

Innenfor dette formålet driver vi:

  • Hjelpetilbud for migranter
  • Søk etter savnede personer
  • Syns- og hørselshemmede
  • Arbeid mot menneskehandel

Hjemme på Soldammen

Ikke alle vokser opp i en trygg og stabil familie.
I 20 år har Soldammen tatt imot barn som trenger et annet hjem.

GLIMT FRA FORMÅL 5
Barne- og familievern

– For noen er det enormt trygt å komme hit. Andre lengter tilbake dit de kommer fra. Men det tar som regel ikke lang tid før de som flytter inn kaller dette for «hjem», sier Lisbeth Sjemmedal, enhetsleder ved Frelsesarmeens barne- og familievern, Soldammen.

Som en familie
De rødmalte trehusene på gården i Hølen ligger tett inntil hverandre. Her er det både kosete katter, kaniner og hester i stallen.
Med høy bemanningskapasitet og det de kaller medleverturnus, gir det større stabilitet for barna. At de som skal jobbe flytter inn på gården i to–tre dager i strekk, er en ordning også de ansatte trives godt med.

– For noen barn kan det være godt å ha et opphold på institusjon. Her er det flere voksne å spille på,
samtidig som barna får en pause i relasjoner, forteller Lisbeth.


– Vi prøver å ha en familiestruktur sånn at barna i størst mulig grad skal få følelsen av normalitet, forteller Lisbeth.

Aktive dager og med hest som terapi
De første årene ble barna som bodde på Soldammen undervist på gården. I dag går alle på de lokale skolene.

– Vi prøver å legge opp til dager som er mest mulig lik det andre barn har, og vi er opptatt av å forberede barna på det livet som kommer etter Soldammen. Barna som kommer til Soldammen har ulik bakgrunn og ulik bagasje. Noen har vært i flere beredskapshjem
eller fosterhjem, men har ikke klart å slå seg til ro. Barn som har vokst opp i hjem med rus eller omsorgssvikt strever ofte med å knytte kontakt med andre mennesker. Flere av barna som kommer til Soldammen har ulike traumer på grunn av det de har opplevd. Hestene på gården har vist seg å ha positiv effekt på barn og unge med ulike traumer og tilknytningsforstyrrelser. De tre hestene har trofast båret på hemmelighetene som har blitt hvisket til dem i mange år.

Dette var et glimt fra formål 5:
Barne- og familievern

Innenfor dette formålet driver vi:

  • Forebyggende familiearbeid
  • Akuttboliger for familier
  • Akutt- og omsorgsplasser for ungdom
  • Akutt- og omsorgsplasser for barn
  • Beredskapshjem
  • Fosterhjem
  • Ettervern for ungdom

Fantastisk frivillighet

Noen ønsker å bidra som frivillig en gang i uken, mens andre vil hjelpe til en gang i året. – Ja takk, begge deler, sier Nathalie Sturim, frivillighets-koordinator i Frelsesarmeen.

GLIMT FRA FORMÅL 6
Opplæring, utdanning, kompetanseheving

– De frivillige i Frelsesarmeen er helt uvurderlige! Vi kunne ikke nådd i nærheten av så mange mennesker som vi gjør, uten dem, sier Nathalie Sturim.

– Det er frivillige involvert i så godt som alle våre korps (nærmiljøkirker), enheter og virksomheter. De er så viktige! Både på grunn av arbeidskraften de bidrar med, og fordi det gir oss så mye å få inn folk med ulik bakgrunn og forskjellige perspektiver, sier Sturim.

Nathalie Sturim jobber for gode rammer for det frivillige arbeidet, og å styrke Frelsesarmeens posisjon som en frivillig organisasjon. Hun skal holde kurs, bistå med søknadsarbeid og igangsette prosjekter hvor de frivillige står sentralt.

Under korona har en god del tilbud blitt satt på vent,
så det har vært færre frivillige med. I tillegg har en del frivillige måttet trekke seg tilbake i denne perioden, fordi de selv er i risikogrupper.

– Ved å være frivillig ser man også at det er «du og jeg» som trenger hjelp innimellom. Alle kan plutselig
befinne seg i en situasjon der man trenger litt ekstra hjelp, sier Sturim.

– Men vi vil veldig gjerne ha dem alle tilbake så snart tilbudene åpner som vanlig igjen! Behovene er like store som før koronakrisen, om ikke større, så vi vil gjerne ha enda flere frivillige med, understreker hun.

Ensomhetsproblem
Nathalie forteller at hovedfokuset i det frivillige arbeidet er å invitere til gode tilbud på Frelsesarmeen. Hun ser at ensomhet er et problem i mange målgrupper, som arbeidsledige, folk med psykiske plager og beboere på institusjoner. Mange av disse kan ha et begrenset nettverk. Det samme gjelder mange yngre.

– Den frivillige er ikke enda en miljøarbeider som er betalt for å snakke med deg, men en som frivillig og gratis ønsker å være sammen med deg. Den som hjelper og den som hjelpes er likeverdige.

Dette var et glimt fra formål 6:
Opplæring, utdanning, kompetanseheving

Innenfor dette formålet driver vi:

  •  Barnehager
  • Jeløy folkehøyskole
  • Medarbeiderskolen
  • Frivillighetskoordinatorer
  • Frelsesarmeens offisersskole

Det viktige fellesskapet

De humørfylte pensjonistene Palettpikene
tar med seg lerret, pensler og oljemaling til Frelsesarmeens Ensjøtunet
hver uke.


GLIMT FRA FORMÅL 7
Eldreomsorg

I den store, flotte fellesstua på Ensjøtunet bo- og omsorgssenter svinger fem damer penslene. De utgjør malegruppa Palettpikene, som møtes her en gang i uka. Ingen av de fem damene bor i omsorgsboligene.

Ensjøtunet ønsker å åpne dørene for alle. Hvem som helst kan spise i kafeen eller delta i det varierte kulturtilbudet. Solfrid Slettholm, som har vært avdelingsleder for Omsorg+ helt fra starten i 2011, er også veldig glad for at Palettpikene bidrar til et mangfoldig kulturtilbud på Ensjøtunet. Hun er opptatt av at kulturtilbudet både skal ivareta beboernes interesser og engasjere folk i nærmiljøet.


– For det første tilbyr vi en tjeneste på vegne av Oslo kommune. Det er definert med husvert-tjeneste, aktivitetssenter, kafé og boliger, sier Solfrid. Hun påpeker at Ensjøtunet først og fremst skal gi trygghet for
dem som bor her og inspirere til aktiviteter og fokus på egne ressurser.

– Samtidig er vi Frelsesarmeen, og vi tenker på hele mennesket. En del av det å være et helt menneske er jo også å være opptatt av de aktivitetene som gir mening i livet til den enkelte. Disse aktivitetene er
kanskje spesielt viktige for eldre folk.

– Det er ikke slik at når man har blitt 80 år, er man bare opptatt av mat og søvn.

Solfrid forteller at noen av dem som flytter inn på Ensjøtunet har vært store kulturbrukere. De er like ulike som folk flest. Så langt det går, lytter de ansatte til beboernes ønsker, og Solfrid påpeker at de både skal tilby aktiviteter få er interessert i og aktiviteter som fenger mange. Her er både beboere og lokalbefolkningen velkommen til å delta på et mangfoldig bo-, aktivitets- og kulturtilbud.

Vant nytt anbud i 2020
Ensjøtunet Omsorg+ holder til på vakre Ensjø hovedgård, hvor Frelsesarmeen har drevet eldreomsorg siden 1931. I 2020 ble Ensjøtunet Omsorg+ innstilt på førsteplass i anbudsprosessen med klar margin, og har fått ny tillit til fortsatt drift. Både Frelsesarmeen og palettdamene gleder seg over fortsatt drift. De er enige om at det er viktig at pensjonister engasjerer seg i noe man liker, sammen med andre.

– Jeg liker ikke så godt å male alene. Det er mye bedre å skravle litt mens man maler og kunne spørre: «Hva synes du om dette?» Det er bedre å ha åtte øyne enn to, sier Åse, en av de fem palettpikene.

Dette var et glimt fra formål 7:
Eldreomsorg

Innenfor dette formålet driver vi:

  • Omsorg+
  • Oppsøkertjeneste

Krigsropet i nytt design

Det visuelle uttrykket ble nytt i 2020.
– Oppdraget er like aktuelt som det var for 131 år siden, sier sjefredaktør Hilde Dagfinrud Valen.

GLIMT FRA FORMÅL 8
Samfunnspåvirkning

Et blad med helt nytt utseende har i år kommet hjem til Krigsropets abonnenter, og ut på gatene over hele landet. Designet er nytt. Innholdet er like aktuelt som for 131 år siden.

Temaer som rus, fattigdom, tro i praksis og mennesker som på ulike måter trenger medmenneskelighet er fortsatt nødvendige i samfunnsdebatten.

– Frelsesarmeen har arbeidet med «Suppe, såpe, frelse» i Norge helt siden 1888, tett på livet, og fortsetter ufortrødent med det. Hele tiden med en vilje til å være våkne for nye utfordringer og nye løsninger i en ny tid. I alle disse årene har Krigsropet vært en viktig kanal for å dokumentere, informere, belyse, opplyse, gi stemme.
Vi tror vi har noe viktig å si om kultur, tro og samfunn, sier sjefredaktør Hilde Dagfinrud Valen.

– Med jevne mellomrom er det viktig at vi pusser opp og fornyer oss, slik at vi hele tiden kommuniserer godt inn i den samtiden og det samfunnet vi er en del av. Det visuelle er nytt, oppdraget er det samme.

Betydningen av bladet
Trofaste medlemmer og ansatte i Frelsesarmeen går hver uke ut i gatene med blad og bøsse 60 steder over hele landet. Disse er ifølge redaktøren en særlig viktig del av oppgaven Krigsropet har tatt på seg.

– I 2018 gikk hele 3,2 millioner kroner fra salg av Krigsropet til lokalt arbeid på stedene hvor bladet selges, og dette synes vi er fantastisk! Det er ekstra meningsfullt for bladkjøperne å vite at overskuddet går til det Frelsesarmé-arbeidet de ser og verdsetter
i nærmiljøet sitt.

– Selgerne våre fortjener en stor og varm takk for at de på en så verdifull måte er Frelsesarmeens ansikt utad – midt i folks hverdag, akkurat der Frelsesarmeen skal være. De som går ut er hjertelig til stede, hver uke, på sin faste plass i nærmiljøet, med Krigsropet-bunken på armen. En institusjon i bybildet, midt i hverdagen til dem som bor der, med god tid til en liten prat om alt mellom himmel og jord, sier Valen.

Utgitt i 131 år
Historien til Krigsropet starter allerede det året Frelsesarmeen kom til landet, og har kommet ut hver uke i 131 år, med unntak av noen måneder under andre verdenskrig, da redaktøren havnet på Grini
etter å ha trykket en gratulasjon på Kong Haakons bursdag.

– Vi er faktisk Norges eldste ukemagasin, på norsk fra første stund, fremdeles med samme navn, fremdeles med samme ukentlige utgivelsesfrekvens, påpeker redaktøren. Lanseringsutgaven har innhold fra et bredt spekter av Frelsesarmeens virke, men er også relevant for lesere i alle lag av befolkningen.

Dette var et glimt fra formål 8:
Samfunnspåvirkning

Innenfor dette formålet driver vi:

  • Holdningsarbeid
  • Tro- og kulturformidling
  • Politisk påvirkningsarbeid


Eldorado for juleelskere

Julegaver, festantrekk og stemningsfull pynt trenger ikke å koste skjorta. Fra november bugner Fretexbutikkene av alt en juleentusiast
kan ønske seg.

GLIMT FRA FORMÅL 9
Miljø

Det ligger mye arbeid bak julebutikkene. Allerede i januar, når de fleste føler seg ganske ferdige med jul for denne gang, starter de ansatte på Fretex arbeidet med å forberede årets julebutikker.

– Det meste av julevarene vi får inn, kommer i januar. Når folk pakker ned julepynten, sorterer de ut ting de ikke vil lagre til neste år og gir det til oss. Her blir det sortert og lagt i kasser på lager så vi har
det klart til november, forteller butikksjef Christine Elmenhorst.

Det er alltid spennende når kassene med julevarer ankommer butikken, for de ansatte vet aldri på forhånd hva de har fått dette året. Ofte dukker det opp fine samlerobjekter, som de populære Hasle-nissene eller porselen fra kjente merker. Men det trenger ikke være vintage eller spesielle merker for å være fint, understreker Elmenhorst, og peker på et bord dekket og pyntet i stilrent design med hvitt og sølv.

– Dette bordet synes jeg ble veldig fint. Og det er dekket med bare ting fra Ikea! Jeg synes det er viktig å få fram at man ikke trenger dyre ting for å gjøre det skikkelig fint til jul. Det må ikke stå Rørstrand eller
Stavangerflint på alt.

Gull alt som glimrer
Miriam Mathisrud er en av de svært fornøyde kundene i julebutikken. Hun hadde sett seg ut en spesiell gammel rev i porselen som hun oppdaget på et bilde på Instagram på forhånd. I kurven hennes ligger også et nostalgisk målebeger i emalje og gammel, fin juletrepynt.

– Alt dette blir julegaver i år. Jeg handler ganske ofte på Fretex ellers i året også, ofte forskjellige bruksting. Jeg liker ikke å kjøpe så mye nytt, så når jeg trenger noe, prøver jeg å se her først.

Rundt i lokalet står store kurver fylt til randen av nisser, engler og julekuler. En av dem som går ivrig gjennom kurvene er Torill Bakkerud.

– Jeg elsker Fretex! Jeg fant noen skikkelige kupp i fjor. Spesielt noen veldig fine nisser som nå sitter på hytta mi på fjellet, de er helt fantastiske. I år hadde jeg bestemt meg for å ikke kjøpe flere nisser, men det er en i kurven her likevel, ler hun. Bakkerud er ofte å finne på Fretex resten av året også.

– Her kan man jo finne nesten alt! Jeg kjøper veldig lite nytt. Hytta mi på fjellet er innredet med nesten bare ting fra Fretex, sier hun fornøyd.

Dette var et glimt fra formål 9:
Miljø

  • Gjenbruk og gjenvinning

Heisen tilbake

Overgangen fra soning til en vanlig hverdag er krevende for mange, og veien tilbake til fengsel kan være kort. Derfor er hjelp fra Fretex Jobb og Oppfølging en viktig brikke for mange på åpen soning-institusjonen Elevator.

GLIMT FRA FORMÅL 10
Arbeid og oppfølging

– Se her, jeg har fått nytt navneskilt som selger, og her er nøklene til bedriften jeg jobber i. Det er ikke alle som har det, det er en tillitserklæring! sier Tor-Einar.

Han har gode grunner til å være stolt. Etter mange år med rus har han nå vært helt rusfri i tre år. Han soner en dom, men har likevel sikret seg sin første jobb på 10 år, en fast stilling hvor han kan bruke utdannelsen sin. For på Frelsesarmeens tiltak Elevator, kan innsatte
sone siste del av dommen samtidig som de får hjelp til å finne bolig og jobb og får annen hjelp tilpasset den enkeltes behov. Slik blir overgangen fra soning til vanlig liv så god som mulig, og sjansene for tilbakefall blir mindre. For Tor-Einar betyr det veldig mye.

Ny hverdag
Tor-Einar er utdannet blant annet som elektriker og svakstrøminstallatør. Han ville gjerne jobbe i samme bransje, men hadde lyst til å prøve noe annet enn å jobbe som elektriker. Elevator samarbeider med Fretex Jobb og Oppfølging, og Tor-Einar fikk raskt et møte med en jobbkonsulent.

– Jobbkonsulenten hadde på forhånd sett seg ut en aktuell arbeidsplass for meg, et firma som selger elektrisk materiell til både firmaer og private. Jeg fikk et møte med dem, og fikk praksisplass der med en gang. Fra første januar har jeg fast jobb, smiler han. Selv om han er veldig glad for å være i jobb, er det psykisk krevende i starten. Tor-Einar vet han har god arbeidskapasitet, men det er lenge siden sist han var i vanlig jobb.

– Jeg var usikker på meg selv, og på hvordan hodet ville fungere i jobb. Da han var på rusbehandling før soning, fikk han kontakt med psykiater og ble anbefalt ADHD-medisiner.

– Det har forandret hele livet mitt! Jeg har en helt annen evne til å fokusere og gjennomføre oppgaver blant annet. Tor-Einar har vært gift i 14 år, og gleder seg til å flytte hjem til kona igjen. Selv om de har hatt veldig vanskelige opplevelser, ser fremtiden annerledes ut nå.

– Hun har fått en god jobb og utdanner seg til helsefagarbeider, og nå har jeg fått fast jobb.

Dette var et glimt fra formål 10:
Arbeid og oppfølging

Innenfor dette formålet driver vi:

  • Kartlegging, arbeidstrening og oppfølging
  • Rådgivning og veiledning for økt sysselsetting

Det store bildet

Mens veien ut av fattigdom har vært lang, kan veien tilbake igjen være veldig kort. Vi vet ennå ikke hvilke konsekvenser pandemien har hatt, men det er de mest sårbare som blir hardest rammet.

GLIMT FRA FORMÅL 11
Bistands- og nødhjelpsarbeid

– Det er fortsatt mange grupper som faller utenfor, og en del av våre prosjekter jobber helt konkret mot disse målgruppene, som for eksempel barn med funksjonshemninger.

De siste tiårene har verden vært på en oppsiktsvekkende positiv reise. Livet har rett og slett blitt betydelig bedre for betydelig flere. Utviklingen bygger på tiår med målrettet innsats fra stater, næringsliv og organisasjoner. Men om det skal lite til for å skape fremgang, skal det heller ikke mange dagers økonomisk nedstengning til for å skape eksistensielle problemer for verdens mest sårbare mennesker. Og som alltid, så er det de mest sårbare som kjenner også pandemien mest på kroppen. Mens veien ut av fattigdom har vært lang, kan veien tilbake igjen være veldig kort.

– Er det en ting denne krisen har vist, så er det at vi er uløselig knyttet sammen på tvers av landegrenser. Og det er kun ved fortsatt internasjonalt samarbeid og solidaritet at vi kan ruste både oss selv og våre søsken i andre deler av verden, til å møte fremtidens uforutsette kriser, sier lederen for Frelsesarmeens internasjonale
utvikling, Bo Christoffer Brekke.

Skogvokterne i Uganda
Et av utviklingsprosjektene drevet i partnerskap med Frelsesarmeen i Norge, er EPFOSE i Uganda som tar tak i store problemstillinger som fattigdom og miljøutfordringer på konkrete, håndgripelige måter, med fokus på kunnskapsformidling og fellesskap. Prosjektet er delt opp i fire hovedkomponenter: Jordbruk og matsikkerhet, klima og naturforvaltning, økonomi og vann, sanitet og hygiene.

– Mye kan skje når den riktige kunnskapen havner hos de riktige menneskene, og rundt 5000 husholdninger har dratt nytte av prosjektets gode resultater de siste årene – blant dem bonden Kintu, som rapporterer om 50 prosent større avlinger som følge av støtten
han har fått av prosjektet, forteller Brekke, og trekker også fram et sitat fra jorddyrkeren Theresa.

– Kutter du ned et tre, skal du plante fem, sa hun til seg selv. Nå har hun plantet en hel skog.

75 prosent av sårbare husholdninger involvert i prosjektet har nå tre måltider hver dag, sammenlignet med 16,1 prosent før prosjektstart. Og husholdningene som er direkte deltakere i prosjektet har i gjennomsnitt tredoblet årsinntekten sin.

Dette var et glimt fra formål 11
Bistands- og nødhjelpsarbeid

Innenfor dette formålet driver vi:

  • Bistandsprosjekter
  • Nødhjelpsarbeid
  • Fadderprosjekter
  • Støtte til utvikling av Frelsesarmeens arbeid globalt

Takk

Vi ønsker å takke alle våre ansatte og
frivillige medarbeidere for innsatsen
i året som ligger bak.

Vi takker også våre medlemmer og samarbeidspartnere for all konstruktiv kontakt og utfordring, og alle de som har støttet vårt arbeid med gaver, omtanke og forbønn.

Vil du støtte Frelsesarmeens arbeid?

  • Gavekonto: 3000.15.07350
  • Vipps / SMS: 2309
  • Facebook Fundraising

Vil du engasjere deg i arbeidet?

Bli frivillig
Bli medlem
Søk ledige jobber

Lurer du på mer?
Vil du snakke med noen?

Ta kontakt med Frelsesarmeen lokalt der du bor.

Last ned Frelsesarmeens årsrapport 2020 i fullversjon

TopBuilt with Shorthand